– Sang om horer, narkomane og en kjip tilværelse

– Hver nyttårsaften pleier jeg å finne frem Cornelis Vreeswijk-platene mine, jeg lytter til dem og leser de små tekstene som står på baksiden av albumet. Filmideen startet allerede der. Hvem var denne mannen? Han var så bortgjemt og hatet av det svenske samfunnet på slutten av livet sitt. Jeg ville finne ut hvordan en folkehelt kunne gå fra å være nettopp det til å bli utstøtt, sier Amir Chamdin, regissøren bak spillefilmen "Cornelis".

Cornelis Vreeswijk anses for å være en av Sveriges største artister. Han ga ut 38 album og var elsket av folket, men hatet av pressen. I tillegg til musikken var han også kjent for sine fyllehistorier og fengselsopphold. Filmen om hans liv har premiere 12. november, nøyaktig 23 år etter hans død. Han ble bare 50 år gammel. Cornelis spilles av Turbonegers Hans-Erik Dyvik Husby, også kjent som Hank von Helvete.

– Da jeg startet med prosjektet for fem år siden, var jeg mest interessert i slutten, men da vi hadde kommet godt igang fant jeg fort ut at vi måtte ha med fortiden hans, for å finne ut hvorfor det gikk som det gikk. Den dag i dag vet jeg fortsatt ikke riktig hvem han var, forteller Chamdin.

Mye motstand

Regissøren sier han møtte en mye motstand hjemme i Sverige.

– Det kommer alltid til å være folk som er uenig i den tolkningen du gjør når det handler om ekte personer. Men jeg har gjort min egen refleksjon og tolkning av Cornelis og håper at den blir vel tatt imot. Jeg er mest nervøs for hvordan de som er med i filmen reagerer på min tolkning. Jeg har jo med alt fra kjente musikere til Cornelis ekskoner.

Et naturlig valg

Chamdin prøvde ut mellom 70 til 80 skuespillere fra Norge, Sverige, Danmark og Island, men ingen av de passet til å spille Cornelis. Chamdin var tilstede på en Turbonegerkonsert og bet seg merke i hvordan Hans-Erik kommuniserte med publikum. Chamdin forteller at Hans-Erik hadde en egen evne til å omfavne alle når han stod på scenen. Da han fikk vite at Hans-Erik var på et behandlingshjem i Sverige for sin rusavhengighet, tok han med seg et kamera og dro for å prøvefilme ham.

– Det som skilte Hans-Erik fra de andre vi hadde prøvd ut var at han ikke prøvde å herme etter Cornelis. Han hentet erfaringer fra seg selv. Det føltes aktuelt og ekte. Men samtidig kom tankene om hvordan svenskene ville reagere på at jeg fant en nordmann til å spille hovedrollen. Det var ikke lett, men så prøvefilmet vi mer og han ble bedre og bedre.

Regissøren sier Hans-Erik ble et naturlig valg.

– Han la på seg 25 kilo og ble Cornelis. Han likner Cornelis fordi han har gått inn i rollen ett hundre prosent. Jeg har ikke gjort noe, det er han som gjør alt. Han er rett og slett fantastisk.

Forkastet i media

Cornelis og familien flyktet fra Nederland til Sverige under andre verdenskrig. I Sverige ble han mobbet i barndommen, fordi han ikke kunne det svenske språket godt. Dette gjorde at han ville beherske sitt nye språk som om det var sitt eget. Chamdin mener Cornelis gjorde det svenske språket bedre. Men det er ikke bare dette Chamdin vil få frem i filmen sin.

– Jeg ble berørt av at han ble forkastet i svensk media og dette vil jeg naturligvis få frem. Hvordan kunne det bli sånn? Det var ikke fordi han tok piller eller drakk, eller at han ble mobbet, men jeg ville belyse dette også. Han var en ledestjerne, han tok det svenske språket og gjorde det bedre. Han er en egen kraft og vi burde verne om ham, ikke kaste han i ei søppelbøtte.

Chamdin er også fascinert av Vreeswijks musikk.

– Jeg håper og tror at musikken hans vil leve mye lenger enn det vi kommer til å gjøre. Jeg håper en ny generasjon går og kjøper ei skive av ham etter å ha sett filmen, og tar vare på hans minne.

Paranoid

Sønnen Jack har laget musikken til filmen, i tillegg har han bistått både regissør og hovedrolleinnehaver i arbeidet med filmen om sin far.

–  Jeg sendte et brev til Jack da jeg var kommet igang med manuset, og avtalte et møte. Det var viktig for meg å snakke med ham og få høre hans tanker. Cornelis har jo bare en sønn og jeg ville få frem far og sønn-problematikken. Vi hadde bra kjemi og har blitt gode kompiser. Han begynte å jobbe på musikken og jeg fortsatte å skrive på manuset. Hans åpenhet har gjort denne filmen større, forteller han.

– Det har også vært viktig for Hans-Erik å ha kontakt med Jack. Han er tross alt sønnen hans, og ikke bare en kompis som han har "supa med" etter konserter. Det første han sa til meg var; "så bra at du har tatt med de mørke sidene i ham også". På grunn av det fikk jeg vite nye ting om Cornelis også, som paranoian hans. Jeg hadde ingen aning om at det var så ille.

Horer og narkomane

Chamdin har jobbet som regissør i ti år, men er mest kjent for sin hiphop-bakgrunn. Han har gitt ut mange plater og har også regissert reklamer og musikkvideoer. Han mener at den store likheten mellom hiphop og Cornelis musikk er at tekstene forteller sannheten. De snakker rett til hjertet.

–  På Cornelis' tid sang andre artister kun om fugler og kjærligheten, men Cornelis sang om horer og narkomane, og at livet var noe dritt. Folk kunne kjenne seg igjen i tekstene hans. Han hadde klare og sterke meninger, og det er ganske likt hiphop.

– Hva er forskjellen på artisten Cornelis og privatpersonen?

– Artisten Cornelis kjenner alle til. Han var selvsikker, morsom og tøff. Han sa det han mente og var en rebell. Den private Cornelis er det få som kjenner, han var mye roligere, varm, tok ikke så stor plass. Han var ydmyk og ville helst sitte å skrive og lese. Jeg ble mest interessert i bakomartisten, han andre kan alle kjøpe på skive.

"Cornelis" har premiere på norske kinoer fredag 12. november.