Vil ikke markere Prøysens død

Alf Prøysen døde av kreft 23. november 1970, 56 år gammel. 40 år senere er han fortsatt en viktig del av den norske folkesjela.

Ingen markerer dødsdagen

Prøysens arv lever videre på museet og kulturinstitusjonen på Ringsaker i Hedmark fylke, like ved gården der Alf Prøysen vokste opp. Museet vil ikke markere at det er 40 år siden Prøysen døde, sier Elin Kvernmoen, formidlingsleder på Prøysenhuset.

– Vi markerer ikke dødsdagen hans. Vi feirer bursdagen hans hvert år under Prøysen-festivalen i stedet, sier Kvernmoen.

Det virker heller ikke som folk flest markerer Prøysens dødsdag.

– Det er ingen grupper som har bestilt omvisning i dag. Jeg tror ikke folk tenker over at det er 40 år siden han døde, mener hun.

Ingen jul uten Prøysen

Prøysenhuset har åpent helt frem til 22. desember, og i den siste måneden før jul får de blant annet besøk av 600 tredjeklassinger.

– Vi er inne i vår andre høysesong nå. Den første er vår og sommer, så kommer en rolig periode på senhøsten. Når det nærmer seg jul strømmer folk på for å få en dose julestemning. De vil oppleve julematerialet hans på nytt, forteller Kvernmoen.

Mange nordmenn kan ikke tenke seg en norsk jul uten Prøysens julesanger som ”Julekveldsvisa”, ”Musevisa” og ”Romjulsdrøm”.

Like aktuell i dag

På Prøysenhuset konstaterer Elin Kvernmoen seg over at Prøysen fortsatt gleder alle generasjoner.

– Selv om det er 40 år siden han døde, er han høyst levende. Forfatterskapet hans brukes fortsatt veldig aktivt i barnehager og skoler. Han er populær hos alle aldersgrupper, selv om den eldre garde har det næreste forholdet til ham, sier Kvernmoen.

Årsaken til at hedmarksartistens verker er mye brukt også i dag mener hun er tidløsheten i Prøysens tekster.

– Han har skrev om veldig mange personlige ting. Sangene og bøkene er tidløse. Selv om de er skrevet i en tid som er annerledes, kan man kjenne igjen menneskeskikkelsene også i vår tid.  Han skrev om kjærlighetssorg, familieliv, tragedier og om mennesketyper vi har den dag i dag. Han treffer folk like sterkt nå som da han levde.

Var redd for hester

Hadde det ikke vært for Alf Prøysens klossethet, ville neppe den storstilte feiring funnet sted om fire år. Prøysen var husmannssønn og planen var egentlig at han skulle bli gårdsgutt.

– Han passet ikke til det i det hele tatt. Han var ikke så flink til gårdsarbeid, og han var rett og slett klønete når det gjaldt pratisk arbeid. Dessuten var han redd for hester og andre store dyr, kan Kvernmoen fortelle.

Etter hvert ville Prøysen heller bli kunstner. Hans satset på å bli kunstmaler, men den drømmen ble lagt på hylla da Prøysen jobbet på Vøien gård i Asker. Like ved gården lå nemlig Sem landbruksskole hvor Prøysen kom i kontakt med studenter i det aktive revymiljøet på skolen. Det hadde mye å si for at han senere ble en kjent musiker og forfatter.

– Han ble en aktiv del av revymiljøet på skolen, selv om han ikke selv var student. Han skrev tekster både til manus og sanger i revyen. Han var jo en veldig allsidig mann, senere ble han jo også kjent som skuespiller.

I rollen som Romeo Clive i NRKs barne-tv-serie Kanutten og Romeo Clive ble også ansiktet hans kjent for nordmenn, og Prøysen hadde ikke noe imot å bli kjent for sitt arbeid.

– Han satte pris på å bli så anerkjent for noe han var dyktig til. Han hadde nok vært stolt hvis han hadde levd i dag og sett hvor populær han fortsatt er. Men han hadde nok ikke satt pris på å være kjendis slik vi kjenner de i dag, sier Kvernmoen.