Londonmusikerne som lever på toast og bønner
Norske Eye Emma Jedi har fått begge singlene sine listet på NRK P3 og fått Paul McCartney til å rope etter mer. Likevel er det husleia de er mest opptatt av.
Tekst&Foto: Sandeep Singh
– Mobil- og internettregninger er egentlig ikke så viktig. Neste månedes leie henger alltid over deg. Så lenge man har nok til den jævla husleia er man berget, sier Andrew Murray.
Han og Alexander Pavelich utgjør duoen Eye Emma Jedi og 22-åringene har tilbrakt de siste 4 årene i England. Først som studenter, men nå som håpefulle rockere. Deres første singel, Crucified, ble b-listet på NRK P3 i november. Andresingelen Lights ble a-listet for en måned siden, men deres musikk har enda ikke generert levedyktige lønninger.
– Vi lever på toast og bønner i tomatsaus fordi vi satser alt på musikken nå. Hadde vi hatt hver vår 9-til-5-jobb ville det gått utover musikken, forklarer nordfjoreidingen Alexander Pavelich.
Selv om Eye Emma Jedi har fått en varm mottagelse av radiostasjoner her hjemme, hevder guttene at de fortsatt er “no-names” i London. Derfor må de tjene til livets opphold gjennom andre verv enn bandets foreløpige dugnadsarbeid. Noe som ikke er uvanlig blant band i oppstartsfasen.
Opera og remixer
– Vi må gjøre en del freelancejobber og det gjør vi ofte her hjemme. Jeg spilte i en fotballopera av Are Kalvø om da Norge vant over Brasil. Det var første gang jeg sang opera, men det var ikke så tradisjonelt. Det var egentlig ganske funny, ler Alex.
Reisen tilbake til England med norsk lønn er en luksus guttene utnytter seg av når de har muligheten. Bærumsgutten Andrew får sin bit av kaken på våren.
– De klassiske russelåtene betaler godt. På vestkanten betaler de alt fra noen få tusen, til mange flere tusen. Etter et par låter har man nok til noen måneders husleie, smiler han.
– Man kan trygt si at den siste russelåta Andrew gjorde er den eneste russelåta som noen gang har blitt spilt inn i Abbey Road Studios, legger Alex til.
Abbey Road Studios er aller mest kjent for å ha huset The Beatles på 60-tallet. Det er her guttene spiller inn sin egen musikk, samt lager remixer for andre.
– Forresten, Andrew. Jeg fikk melding om at Popsalongen skal spille Adele-remixen din nå, avbryter Alex.
Begge haster seg bort mot radioen for å høre dubstep-remixen Andrew og The Neon Lights har gjort av den britiske soulprinsessen Adele.
Hvordan guttene reagerte da de hørte remixen sin på radio for første gang, ser du her.
"More, please"
Andrew og Alex møttes da de studerte ved Liverpool Institute for Performing Arts. Skolen ble startet av Paul McCartney i 1990, og alle som studerer låtskriving får et møte med Beatles-legenden som del av sin eksamen.
–Jeg spilte en tidlig versjon av “Lights” for ham og han sa “More, please...more!”, sier Alex.
Hør Alex fortelle om møtet med Paul McCartney her.
Soundtracket til noens liv
Møtet med Beatles-legenden, og muligheten til å spille inn hos Abbey Road Studios har ikke gjort guttenes ambisjoner mindre.
– Drømmen er jo selvsagt å stå på en hovedscene og høre flere tusen mennesker synge med på et refreng, sier Alex.
–Det handler mye mer om å gi en opplevelse. Alle vil jo spille foran tusenvis av mennesker, skyter Andrew inn.
–Det er sant. Å få vite at folk har brukt så mye av tiden sin på å laste ned og høre på musikken vi har skapt må være det største. Bekreftelsen på at vår kreativitet og kjærlighet ender opp som soundtracket til noens liv, sier Alex litt selvkorrigerende.
–Ja, mann. Men ‘back to reality’ så er drømmen bare det å ha nok til å klare seg. Den jævla husleia, avslutter Andrew.
Se Eye Emma Jedi spille sin første konsert noensinne på Malakoff Rockefestival i Nordfjoreid den 22. juli. Mens du venter på sommeren kan du prøve deres spillbare musikkvideo her.