2,3 millioner nye norske ord

Men bare et fåtall av disse er kvalifiserte til oppføring i ordboka.

PROSJEKTLEDER: Språkforsker ved Handelsøyskolen i Bergen, Gisle Andersen, leder innsamlingen av nyord i norsk. Foto: NHH

At journalister er kreative språkbrukere, er Norsk Aviskorpus sitt materiale et synlig bevis på.

Siden 1998 er det registrert hele 2.3 millioner nye norske ord – og det bare fra et utvalg nettaviser.

Hver eneste dag dukker det i snitt opp mellom 1000 og 1500 nye ord.

Norsk Aviskorpus i Bergen har utviklet et system som automatisk laster tekster fra 24 nettaviser. Alle ordene i tekstene settes så opp mot allerede eksisterende ord, for deretter å sorteres ut. Eksisterende ord blir forkastet, og nye ord og ordsammensetninger blir lagt til i databasen.

– Enhver ordform som ikke forekommer i denne eksisterende ordlisten vil da bli betraktet som et nyord i teknisk forstand, sier språkforsker ved Handelshøyskolen i Bergen og prosjektleder Gisle Andersen.

– Når det gjelder nyord tok vi utgangspunkt i en veldig lang ordliste som vi hadde tilgjengelig i 1998 da dette ble satt i gang. Lista inneholder millioner av ordformer, forteller Andersen.

Men språkforskeren påpeker at mange av nyordene ikke er reelle nye ord.

– En stor del er også skrivefeil som ikke er forekommet før, sier han.

 Dagbladet og VG mest kreative

Hvilke medier er mest kreative i bruken av nye ord?

– Jeg har ikke dekning for å si at noen er bedre enn andre, men jeg har et inntrykk av at både VG og Dagbladet er veldig kreative.  Egentlig er alle de store riksavisene langt framme når det gjelder dette.

Språkforskeren mener Dagbladet og VG er spesielt kreative fordi avisene ofte bruker såkalte «språklige blikkfang» som virkemidler, spesielt på forsidene.

– Det er veldig ofte at det er slik at nyord forekommer i overskrifter. Det er fordi det liksom blir noe nytt og spennende, forklarer språkforsker Andersen.

Adrenalinsk, bærekraftbarometer, elbil, fedrekvote, rosablogger og velferdsfelle er blant Andersens nyregistrerte ordfavoritter.

Nyordsbok rundt hjørnet

I Oslo sitter Boye Wangensteen. Han er amanuensis hos Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo og redaktør for den kommende boka «Nyord i norsk 1975-2005». Boken er bestilt av Språkrådet, og er ventet i trykken rundt nyåret.

– Boken vil ta for seg nyord i norsk i en periode på 30 år, og vil inneholde rundt 10.000 nye norske ord, forteller Wangensteen.

For inntil et par år siden har universitetet fått hjelp av fritidsforskere rundt omkring i landet som fikk avisabonnement i bytte mot at de innrapporterte nye ord. Nå bruker de aviskorpusets orddatabase som grunnlag for å ferdigstille boken.

Boken vil vise frem det tidsriktige språket - mange av ordene finnes ikke i den offisielle rettskrivningen. Dette er språkbrukernes verk.

Må ha permanens i språket

Språkforsker Gisle Andersen i Bergen utarbeider lister over nyord og sender disse videre til Boye Wangensteen, som igjen bestemmer hvilke nyord som får plass i ordboka. Blant de 2.8 millioner ordene som er registrert, er det bare et fåtall som slipper gjennom til listeplass.

– Ordene som blir lagt inn i ordboka må ha en viss permanens i språket, de må ha en viss bruksfrekvens. Vi tar ikke med språklige døgnfluer – ord som skapes til én bestemt artikkel, sier Gisle Andersen.

– Og til det har vi utviklet metoder for å finne fram til ord som har enten har en høy bruksfrekvens over tid eller har en økende frekvens.

– Men det er ikke bare frekvens det handler om. Ordet må også ha en betydning som er leksikalisert - at selve sammensetningen betyr noe annet enn summen av enkeltleddene. Det er for eksempel ikke noen poeng å ha et nyord som «aprildagene».

Vil ha ny publikasjon for nye ord

Den kommende nyordsboka som Språkrådet har bestilt tar altså for seg nyord i perioden mellom 1975-2005. Mange ord har kommet til siden 2005, spesielt med tanke på den teknologiske utviklingen. Språkråd-direktør Arnfinn Muruvik Vonen sier han ønsker en egen publikasjon for ordene som ikke kommer med i den nye boken.

– Det hadde selvfølgelig vært bra for dokumentasjonen av norsk språk om vi hadde hatt en bredere og mer systematisk og hyppigere publikasjon av nye ord, sier direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen.

Stikkord