Danser sin historie

I fargesterke indiske drakter står 16 jenter på fire rekker. Armene møtes foran brystet, der håndflatene vender mot hverandre. Alle blikkene er rettet framover mot en sarikledd kvinne på en flettet matte. Håret er mørkt, og samlet i en tykk flette. I hånden har hun en trepinne som hun slår på en boks i tre. Så starter hun å synge.

– Toom toom toom toom janavee.

Synkront responderer jentene med å sette den høyre fot til siden. Slik står alle før foten føres tilbake til utgangsposisjon. Deretter er det venstrebenet som settes ut og tilbake.

– Te jumta ta tejumta hada.

Jentene bøyer knærne utover, samtidig med at barbeinte hæler tramper hardt i gulvet. De unisone trampelydene slutter seg harmonisk inn sammen med kvinnens stemme og tromming. Det blir til musikk, uten andre instrumenter enn trepinnen. I hjørnet står en forlatt CD-spiller med ledningen slengende løst ned fra bordet.

På gulvet får armene nye oppgaver. Ut til siden, samtidig med bena. Deretter løftes de opp og samles over hodet. Mellom hver bevegelse er det et opphold i startposisjonen.

Etter en stund tar lydene slutt, og guruen snakker. Selv om lydene er uforståelige for dem som ikke kan tamilsk, viser kroppspråket hennes at hun forklarer hva slags holdning jentene skal ha i dansen. Hun peker på ryggsøylen og illustrerer hvordan de skal stå. Når hun viser det motsatte; hvordan de ikke skal stå, resulterer det i lett latter fra et par av jentene.

Dobbel klasse

Narthaki Natar er på besøk på Oslo musikk- og kulturskole. Hun kommer fra Sør-India, og stammer fra den familien som tradisjonelt er overbringerne av den tamilske dansen barathanadyam. Det er hennes femte besøk i Norge. Denne fredagen er det derfor dobbelt så stor klasse som vanlig på Grønland kultursenter. Vanligvis er norsk-tamilske Thamilini Sivalingam læreren. Selv om mange underviser privat, er Sivalingam den eneste som underviser i tamilsk dans på en kommunal skole i Europa. Hun var elev på Oriental Examination Board i London og hos Narthaki Natar i India og har satt opp mange forestillinger de siste 17 årene.

Guru Natar får jentene til å gjenta i kor.

– Mlamtakalm, matilakalam, naningakalam.

Deretter følger flere dansebevegelser. Danserne er så konsentrerte at man kan spørre seg om de er like villige elever på skolen. Det blir mange repetisjoner underveis, og noen av bevegelsene får særskilte forklaringer på tamilsk. For eksempel når de skal ta armen ut til siden og ser etter den, viser Natar at de ikke må bøye overkroppen etter armen. Dessuten virker det som om hun forklarer at dansen ikke må se ut som aerobic.

På Oslo musikk- og kulturskole (OMK) tilbyr de ingen aerobic. Likevel mangler det ikke på variasjon, og utvalget spenner fra klassisk ballett til hip-hop og teaterdans. For 10 år siden het det Oslo kommunale musikkskole, men etter at det i 2002 fikk navnet kulturskole, ble tilbudet betraktelig utvidet. Men dansegruppene er homogene.

– På dans er det 93 prosent jenter. For gutter har vi noen spesielle kurs. Vi har ikke prioritert å kvotere inn gutter, men har heller satset på å fylle opp kursene, sier rektor ved OMK Olav Kjøk.

I den tamilske dansegruppa er det bare jenter, og de er i alderen sju til femten år. Alle er mørke i huden, og de fleste har tamilsk familiebakgrunn.

Intern rekruttering

Damini House i Oslo har andre indiske danser, og til sammen mellom 50 og 100 elever. Av dem er det rundt ti gutter.

– Guttene danser i de blandete dansegruppene for Bollywood-dans. Dessuten har vi et kurs i bangra, som er en dans for gutter, forteller daglig leder Mari Sømme Hammer.

De har ikke den sør-indiske dansen som er på OMK, men har fire andre danserekker.

– Vi er på sosiale medier, men har ikke ressurser til kampanjer. Det er jungeltelegrafen som gjelder, sier Sømme Hammer.

– Hvor mange av alle elevene er etnisk norske?

– Ingen, tror jeg. Vi har ikke lyktes så godt der. Rekrutteringen skjer innad i miljøet, forklarer lederen.

Andre danseskoler i Oslo opplever det samme. Jentene dominerer, og gruppene er etnisk homogene.

– Vi har rundt ti gutter. De fleste går på musikal og teater, sier Janicke Barsnes-Simonsen, daglig leder i West End Studios på Sandaker.

Hun kan fortelle at de ikke har mange tamiler eller indere på kursene sine.

– De fleste har etnisk norske foreldre. Vi har en del som er adoptert fra andre land. Det er svært få som har annen etnisk bakgrunn enn norsk. Kanskje er det så mange som ti, forteller lederen.

Rundt 350 barn og ungdom kommer på dansekursene.

– De fleste har hørt om skolen gjennom andre. Vi bruker ikke mye tid på markedsføring, men satser på kvalitet, sier Barsnes-Simonsen.

Også på ART Musikk og Ballettskole har elevene overveiende norsk etnisk bakgrunn. Men der er det 10 til 20 prosent gutter, som går på kursene i break, hiphop, musikal og Michael Jackson-dans.

Snart eksamen

Den eldste av jentene i dansegruppa på Oslo musikk- og kulturskole er Bari. For henne er dans mer enn tidsfordriv. Denne fredagen har hun vært på kulturstasjonen siden klokken ni om morgenen. Om en uke skjer en av de største begivenhetene i livet hennes.

- 2. oktober skal jeg ha graduation i barathanadyam. Siden før sommerferien har jeg øvd flere timer hver dag, sier Bari.

Derfor har hun tatt seg fri noen dager fra skolen for å bruke alle krefter på dansen.

­- Jeg har øvd i åtte år fram mot denne prøven, smiler hun.

- Mange av de som går her, slutter etter noen få år. Men de kommer ikke til det morsomste. Jeg får gjøre hele danser. Og dansene forteller historier.

Eksamensprøven er en av grunnene til at Narthaki Natar er i Norge. Bari får danse alene foran Sivalingam og den indiske guruen når de andre jentene ikke er der.  Da er forestillingen en helt annen. Selv om det er tydelig at utgangspunktet er det samme, blir resultatet en mye mer dynamisk dans. Bari flytter seg rundt i rommet. Overkroppen beveges opp og ned. Fingrene gjør spesielle formasjoner. Ansiktet til den unge danseren lever seg inn i fortellingen som de to kvinnene på gulvet maner fram med repetitive ord.

- Gangega karta gangega karta.

De to guruene synger i kor. Natar slår på treboksen og Sivalingam på en metallklokke. Lydbølger blir sendt gjennom hele kroppen. De sterkeste vibrasjonene skyldes hælenes innsats. Danseren tramper så mange ganger og så hardt i gulvet at det er nødt til å gjøre vondt. Men Bari ser ikke ut til å bli trett. Kanskje de åtte årene med trening har gjort hælene harde? Innimellom blir hun stanset av Natar som kommenterer før femtenåringen gjør de samme bevegelsene om igjen.

Hinduistiske myter

Tavla bak er full av kryptiske tusjtegninger som ligner hieroglyfer. Tegnene viser både strekmennesker, flere blomster, en svane, en ku og en elefant. Etter øvelsen spør den uvitende journalisten om hva tegningene betyr.

- Menneskene viser noen av de fysiske bevegelsene i dansen. De andre figurene forteller en kjent myte fra hinduismen. Jeg danser historien om da Shiva mistet bena sine. Ødeleggeren Visnu leter nede i jorda, men finner dem ikke. Guden Brahma, som er en svane, skal finne hodet til Shiva. Han leter oppover i verdensrommet, men heller ikke han finner det han søker, forteller danseeleven.

Bari har noen få dager igjen med innspurt. Til eksamensopptredenen har hun invitert ikke færre enn 400 gjester. Familie, venner og kjente kommer. Selv lærerne fra skolen har fått innbydelsen som ligger i en kvadratisk rød konvolutt, og ligner mer på en bryllupsinvitasjon enn en konsertannonsering. 2. oktober er det mer enn dans som skal skje, Bari skal også opptre med den indiske gitaren veena.

Så selv om ikke Brahma fant Shivas hode fordi universet ikke har noen ende, får vi håpe Baris eksamen blir en god ende på alle forberedelsene. Og ikke bare en avslutning, men en begynnelse på nye eventyr. For bestått graduation i barathanadyam gir muligheten til å dra på turné i India som danseartist.

 

 

Barathanadyam

• Dominerende danseform i tamilsk kultur.
• Stammer fra området Tamil Nadu i sør-India, og er en av de åtte klassiske indiske dansestilene.
• Er en solodans til et ensemble av slaginstrumenter og sang.
• Tradisjonelt har kun kvinner danset barathanadyam, men i den siste tiden har også noen menn blitt kjent gjennom dansestilen.