Kulturminner fremfor utvikling

– Cricket er for oss det som fotball er for nordmenn, sier Amad Ali Sheikh (15) og Ibrahim Magnal (14).

Begge guttene spiller på cricketlaget Nation B og landslaget U17. For dem er cricket viktigere enn fotball og ski.

I Oslo finnes ingen cricketbane etter nasjonale mål. Banen er ikke flat, det finnes ikke toaletter, garderobe, tribune eller noen kafé. Yousef Gilani, generalsekretær i Norges Cricketforbund, er fortvilet.

– Det vi ber om er at de områdene som er klarert gis dispensasjon for å bygge noe fint som går inn i omgivelsene, sier Gilani.

Sjakter over sletta

På Ekeberg er det arkeologiske sjakter gravd opp overalt. Byantikvar Kristine Reiersen forteller at de avslutter registreringen av kulturminner mandag denne uken.

– Ekeberg er den største samlingen av synlige former i Oslo, sier hun.

Med det mener hun at Ekebergsletta er fullt av automatisk fredede kulturminner. Byantikvaren begynte undersøkelsene allerede i 2007. Gjennom 2007 til 2011 har diskusjonen om hvor og hvordan det skal graves, gått mellom Byantikvaren og Plan- og Byggningsetaten i Oslo. Først nå ferdigstilles arbeidet.

– For oss er dette veldig spennende, forteller Reiersen. Når vi finner noe, tenker jeg ”yes”!

Hun forklarer videre at nå må det de har funnet, sendes til datering for å få vite hvor gammelt det er. Deretter må Riksantikvaren bestemme hva som skal skje videre. I denne prosessen blir det bestemt om funnene blir urørt tatt vare på for ettertiden, eller om de blir undersøkt nærmere gjennom arkeologiske utgravninger.

Venter på banen

Imens venter cricketspillerne på en fungerende bane.

– Cricket ligger i blodet vårt, forteller Teimoor Saqlain.

Han er tidligere landslagsspiller og har spilt cricket siden han var gutt.

– Jeg bor på Holmlia og vi ønsket oss en ordentlig bane da jeg var tenåring. Nå er jeg 30 år, og det har fremdeles ikke hendt noe. Hva kommunen lover og hva de mener, er to forskjellige ting.

Norges Cricketforbund har ikke mulighet til å invitere til internasjonale kamper på norsk jord. Yousuf Gilani påpeker at cricket er et veldig viktig inkluderingsverktøy for det flerkulturelle Oslo.

– Dette er en ny norsk idrett som spilles av brune nordmenn. Det er 12 800 medlemmer i NCF og rundt 4000 aktive spiller i Norge, problemet er at vi ikke har noen skikkelig bane, sier han.

Planprosessen står stille

Også Frode Kyvåg i Bækkelaget fotballklubb er frustrert over situasjonen. Allerede i 2007 ble det satt av penger til Kunstgressbane II på Oslo kommunes budsjett. Fremdeles er ingenting hendt.

– Se her, slik er det over hele sletta, sier Kyvåg frustrert og peker ut hauger av jord inngjerdet av stripete plastbånd.

– Det første slaget fikk vi da vi fikk vite at ingenting kunne gjøres før antikvaren hadde undersøkt området. Vi søkte dispensasjon allerede i 2008, men Riksantikvaren sier de ikke vil vurdere søknaden før hele planprosessen er ferdig.

Nå er en ny søknad sendt til Riksantikvaren for dispensasjon for banen, men også den har fått avslag.

– For oss er dette veldig alvorlig, vi kan miste fotballag og funksjonærer i Norway Cup på grunn av dette. Dette går utover den fysiske aktiviteten til folk, sier Kyvåg. Han fortsetter:

– Dette er livsviktig for oss, vi spleiser gjerne med kommunen om å vise frem kulturminner, men de har jo bare funnet fargenyanser i jorda som kan ha vært en kokegrop. Dette virker  meningsløst.

Reguleringsplanen må være ferdig

Saksbehandler hos Riksantikvaren, Jannie Schnedler Johansen, mener at den beste måten å behandle en så stor reguleringsplan på, er å se alle kulturminnene under ett.

– Hvorfor kan ikke Riksantikvaren gi dispensasjon for byggingen av Kunstgressbane II?

– Vi vil ikke behandle søknaden som en enkeltsak fordi det foreligger en reguleringsplan for området vi snart skal behandle. Dette er den beste måten å ivareta hensynet til kulturminnene på. Ingen av grunnene i søknaden fra kommunen er tungtveiende nok til at vi skal omgå vår praksis, svarer hun.

– Hva med cricketbanen og klubbhuset?

– Her har Byantikvaren gitt dispensasjon, sier Schnedler Johansen.

Byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen sier at de forholder seg til avslaget fra Riksantikvaren.

– Grunnen til at det har tatt så lang tid, er at Riksantikvaren har krevd arkeologiske utgravninger. Når rapporten om utgravningene står ferdig på nyåret, vil saken bli sendt til politisk behandling, mer er det ikke å si, skriver Folke Fredriksen i en e-post.

Bymiljøetaten ved Alise Davidsen utfyller svaret til Folke Fredriksen.

– Vi har fått formell tillatelse fra Byantikvaren til etablering av både crickethus og bane før vedtak om reguleringsplanen. BYA har igjen fått dispensasjon fra Riksantikvaren om at de kan beslutte dette for dem. Banen er ikke finansiert ennå, så vi avventer finansiering av denne. For klubbhuset skal det gjennomføres en planprosess, og deretter søkes om rammetillatelse og igangsettingstillatelse fra Plan- og bygningsetaten.

Det har ikke lykkes Journalen å få tak i Miljøvernminister Erik Solheim til et utfyllende intervju, men Miljøverndepartementet skriver i en e-post at ”Vi ser med jevne mellomrom eksempler på at personer og organisasjoner hevder at undersøkelsesplikten er til hinder for utvikling av områder og arealer. På Stortingets talerstol og i svarbrev har statsråden vært tydelig på at det ikke er planer om å endre kulturminneloven på dette punktet”.