Sikrer artistrettigheter
EUs ministerråd har vedtatt å utvide vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år. Dette er for å sikre at eldre musikk ikke skal kunne brukes fritt utenfor artistenes kontroll.
Mick Jagger har i en pressemelding fra BBC sagt at i henhold til 50-årsregelen ville musikere og deres etterkommere i The Beatles, Rolling Stones og The Who mistet sine rettigheter iløpet av de neste årene. Det betyr i praksis at noen kunne ha brukt og solgt disse sangene i enhver sammenheng. De kunne blitt samplet, brukt i nye poplåter og i annonser uten at artister og plateselskaper ville ha krav på rettighetsavgifter.
En rikere alderdom
Tekstforfattere og komponister har lenge hatt opphavsrettslig beskyttelse av sine verk i 70 år etter sin død, mens artister og plateprodusenter kun har vært vernet i 50 år etter utgivelse av en innspilling. Gjennom tett samarbeid med Association of European Performers Organisations (AEPO-ARTIS) har interesseorganisasjonen for norske artister, GramArt, kjempet for utvidelse av opphavsrettslig beskyttelse, blant annet gjennom et høringsnotat som ble sendt Kulturdepartementet i 2009.
- Vi har kjempet for denne saken i mange år. De fleste musikkartister er næringsdrivende med lav pensjonsopptjening, og mange gir ut musikken sin i ung alder, sier daglig leder i GramArt, Elin Aamodt.
Elin Aamodt mener dagens teknologi gir oss lettere tilgang til eldre innspillinger enn før.
- Flere bruker Spotify og mange flere lytter til eldre opptak enn tidligere, noe som er et viktig inntektsgrunnlag både for artister og plateselskaper. På kort sikt tror jeg prinsippet i direktivet, og dermed endret lovgivning, er viktigere enn den økonomiske effekten. Selv om direktivet er vedtatt i EU, vil det fortsatt ta noe tid før det er gjeldende lov i Norge. Medlemsstatene i EU må innarbeide den nye vernetiden i sin nasjonale lovgivning innen to år. Det samme gjelder for Norge og de andre statene som er part i EØS-avtalen, sier Elin Aamodt.
Bedre beskyttelse gir dårligere tilgang
Gramo er godkjent av Kulturdepartementet til å kreve inn vederlag for artister og plateselskaper i forhold til all musikk som offentlig fremføres i radio og tv, eller i andre offentlige sammenhenger. Administrerende direktør i Gramo, Martin Grøndahl, forteller at de årlig fordeler omtrent 120 millioner kroner likt mellom artister og plateselskaper.
- Det er i dag relativt lite musikk utgitt før 1961 som spilles offentlig, og EU-vedtaket vil derfor på kort sikt gi liten økonomisk gevinst for artister og plateselskaper. Imidlertid er det gitt ut mye spilt musikk fra 60-tallet, og utvidelse av opphavsretten kan derfor på ti års sikt gi en økonomisk gevinst for dem det gjelder, sier Martin Grøndahl.
Musikkrettighetsansvarlig i NRK, Per Ole Hagen, tror heller ikke at lovendringen vil bety store utbetalinger til norske artister og plateselskaper på kort sikt.
- Musikk fra 50-tallet er lite spilt i radio og tv. I tillegg hadde artistene på denne tiden ofte dårlige avtaler med plateselskapene. Loven vil imidlertid kunne få store konsekvenser i forhold til tilgang på musikk fra denne tiden for forbrukerne. En slik utvidelse gir bedre beskyttelse for artistene, samtidig som den samme musikken blir noe vanskeligere tilgjengelig for folk flest, sier Per Ole Hagen, som på kort sikt ikke forventer vesentlig høyere innbetalinger fra NRK til Gramo.
Uklart hvem som får glede av pengene
Den norske delen av International Federation of the Phonographic Industry (IFPI) kontrollerer ifølge egne opplysninger over 90 prosent av all musikk som selges i Norge. IFPI samarbeider også med foreningen for de mindre norske plateselskapene FONO. Dette omfatter både innspillinger på CD, LP, DVD og annet, i tillegg til digital musikk for nedlasting eller streaming. Ifølge bransjestatistikken IFPI publiserer, ble det i 2010 omsatt musikk for omtrent 513 millioner kroner over disk i Norge, noe som for øvrig var en nedgang på 13 prosent sammenlignet med salget i 2009.
- Hvor stor del av omsetningen som tilfaller artistene, er det ikke mulig å gi noe svar på. Dette reguleres av avtaleforhold mellom det enkelte plateselskap og artisten. Avtalene er ikke standardiserte og det er en rekke forhold som avgjør fordelingen av inntektene på en utgivelse, forteller direktør i IFPI, Marte Thorsby.