Medieforsker frykter kinodød
Årets kinosalg går hittil dårligere enn i fjor. Medieforsker Anne Gjelsvik mener kinoens glanstid er over.
Lørdag arrangeres Den store kinodagen på kinoer over hele landet. Dette er en dag for å feire filmen og kinoen. Men er det egentlig noe å feire?
- Kinoens framtid er skummel. Det er spesielt de unge menneskene man sliter med å nå, sier medieforsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU), Anne Gjelsvik.
Hun forklarer at folks kinovaner har endret seg de siste tiårene.
- Fra kinoens glanstid på 40-tallet er det jo bare en promille igjen av kinogjengerne, sier hun.
Tall fra Film & Kino viser at norske kinoer har solgt 8 620 793 billetter per 28. oktober 2013. Det er en nedgang på om lag 900 000 solgte billetter fra samme tid i fjor.
Piratnedlasting
Gjelsvik trekker fram piratnedlasting som en av kinoens største trusler.
- Piratnedlasting gjør at det er færre som går på kino og færre som kjøper film. Dermed mister filmskapere en stor del av sitt inntektsgrunnlag, og det blir mindre penger til å lage film, forklarer hun.
Kommunikasjonssjef i Film & Kino, Birgitte Langballe, er ikke like redd for at piratnedlasting truer kinoen.
- Alle undersøkelser som er gjort rundt dette viser at de som konsumerer mye film, ser film i alle kanaler. Det vil si at piratene også ser mye film på kino, og at de laster ned mye film de ellers ikke ville sett på kino eller kjøpt, sier Langballe.
Går sjelden på kino
Økonomistudenten Kahim Khattak tilhører gruppen Gjelsvik peker på som mest kritisk i kinobransjen. Han går bare på kino en gang i blant.
- Jeg laster ofte ned filmer. Det er enklere å gjøre det, og jeg får like bra kvalitet uten å betale, sier han.
Khattak tror ikke det er prisen som gjør at mange velger nedlasting fremfor kino.
- Jeg for eksempel liker å se på filmer alene. Siden jeg har en litt sær filmsmak og liker å se dokumentarer, så er det ikke like lett å få med seg folk på kino.
Verdt å feire
Tross dystre spådommer, mener Langballe at kinoene absolutt har grunn til å feire på Den store kinodagen.
- Kinobesøket i Norge ligger ganske stabilt mellom 11 og 13 millioner årlig. Det har det gjort i flere tiår, til tross for den rivende teknologiske utviklingen som har skjedd. Kinoene har tilpasset seg utviklingen, og nå sist blitt digitalisert. Det er mye å glede seg over, mener hun.
Også medieforsker Gjelsvik er enig i at kinoen bør være stolt.
- Kinoen har klart seg bedre enn spådommen.