Nye studier viser at du blir friskere av å lese
Lesing gir større empati og bedre helse. Men da kan du ikke lese hva som helst.
Flere nylige studier trekker linjer mellom lesing og gunstige helseeffekter, både fysisk og psykisk. Én studie viser at skjønnlitteratur gjør lesere flinkere til å gjenkjenne andres følelser. En annen peker på sammenhenger mellom gode leseferdigheter og opplevelse av god fysisk helse.
I én studie fikk deltakere lese ulik litteratur i noen minutter. Noen leste prisbelønnet skjønnlitteratur, andre populærlitteratur som krim. Noen ble bedt om å la være å lese noe. Etter leseøkten gjennomførte de øvelser der de blant annet skulle avgjøre den følelsesmessige tilstanden til mennesker de så på bilder. Deltakerne som hadde lest, ofte i bare noen få minutter, var flinkere til å gjenkjenne følelser hos andre enn de som ikke hadde lest noe. Studien ble nylig omtalt i New York Times.
God bokGod litteratur kan gi god helse. Foto: Flickr/Abhi Sharma
Det viste seg også at det ikke var likegyldig hva slags litteratur deltakerne hadde lest. De som hadde fått utdelt prisvinnende skjønnlitteratur, gjorde det bedre enn de som hadde lest populærlitteratur. Dette gjaldt selv om deltakerne opplyste at de vanligvis ikke leste eller likte slik litteratur.
Studien ble utført av psykologiprofessor Emanuele Castano og doktorstipendiat David Comer Kidd ved New School for Social Research i New York, og tar altså for seg effekter etter kun noen minutters lesing. Til New York Times foreslår forskerne at effektene kan stamme fra at fiksjon av høy litterær kvalitet krever en viss deltakelse og innlevelse hos leseren, mens populærlitteratur kan leses mer passivt.
Professor ved Det medisinske fakultet ved UiO, Kjersti Heggen, mener skjønnlitteratur kan lære sykepleiere å møte pasienter med større empatisk dybde.
- Litteraturen gjør oss bedre kjent med oss selv og andre og fører til at vi blir mer åpne og mindre fordømmende, uttaler Heggen til Sykepleien.
Gode lesere føler seg friskere
Voksne med svake leseferdigheter opplever at de har dårligere helse enn hva voksne med gode leseferdigheter opplever, ifølge Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. De har analysert tall fra en internasjonal undersøkelse om tekst- og tallforståelse, som Statistisk Sentralbyrå la frem på tirsdag.
Hun understreker at leseferdigheter er én av flere faktorer som spiller inn på helsetilstanden vår. Sammenhengen er ekstra tydelig hos voksne mellom 45 og 65 år.
- Svake leseferdigheter gjør det vanskelig å ta vare på seg selv, enten det gjelder å leve sunt eller skaffe riktig behandling til en kronisk sykdom, sier Lundetræ.
- Svake lesere faller utenfor
Personer med svake leseferdigheter risikerer også å falle lettere ut av arbeidslivet, og er overrepresentert blant uføretrygdede. Førsteamanuensis Lundetræ peker på at de kan ha en høyere terskel for omstillinger og kursing på arbeidsplassen.
- Slikt er ikke akkurat helsefremmende, sier Lundetræ.
Hun mener det er viktig å jobbe for tiltak som kommer inn tidlig nok til å forebygge svake leseferdigheter hos barn, og at tidlige tiltak er desto mer effektive. Hun har også sett studiene om lesing og empati, og har tiltro til slike resultater.
- Jeg vet ikke om man kan si at lesing er sunt, men det er iallfall ikke usunt, avslutter Lundetræ.