Ønsker den gamle femmila tilbake

Onsdag formiddag lanserte Thor Gotaas boka Femmila foran et fullstappet auditorium på Gyldendal forlag i Oslo sentrum.

Med seg på lanseringen hadde Gotaas sambygdingene fra Ringsaker Ole Ellefsæter, Roy Arne Engebakken og Knut Anders Løken. Tilstede var også skilegendene Vegard Ulvang og Oddvar Brå.

Store endringer

Vegard Ulvang forteller at kulturen i norsk langrenn har endret seg med årene og får støtte av Ole Ellefsæter.

– I dag har utøverne teknologisk avansert utstyr og det brukes løypemaskiner til mange millioner kroner. Likevel er svetten og slitet i et femmilsløp likt som for 50 år siden, forteller Ulvang med stort engasjement.

Ole Ellefsæter henger seg på og forteller om savnet av den gamle femmilsløypa i Holmenkollen.

– Under femmila de siste årene har det vært færre folk i skogen og publikum samler seg gjerne på en plass. I tillegg er det ikke lenger ei løype på 25 kilometer som blir gått to ganger, men løypa deles gjerne opp i flere og kortere distanser på grunn av mangel av snø. Det synes jeg er synd, sier Ole Ellefsæter.

Den tidligere OL-mesteren fra Genoble i 1969 innrømmer også at han aldri har likt fellesstarter særlig godt.

– Den tradisjonelle femmila var en eller to lange runder med intervallstart. Jeg har aldri likt fellesstarter og ønsker den gamle femmila tilbake, forteller Ellefsæter.

– En stor dag

Femmila er ei bok om den klassiske manndomsprøva og handler om norsk skihistorie fra 1888 og fram til i dag.

– Dette er en stor dag for meg. Jeg hadde ikke trodd at hele salen skulle fylles med pressefolk og idrettsinteresserte. Jeg underviser ei klasse på videregående i historie og tok med meg disse på lanseringen i dag i frykt for at det ikke skulle komme folk, forteller Gotaas etter pressekonferansen.

Latter og godt humør fylte salen da Thor Gotaas, Ole Ellefsæter, Oddvar Brå og Vegard Ulvang mimret tilbake i norsk skihistorie.

 – Ostehøvel og femmila er alt Norge har fått til, derfor må vi holde på tradisjonene og få fram gode historier. Det har jeg prøvd å få til i boka mi, sa Gotaas humoristisk til de frammøtte i salen.

 Ole Ellefsæter fortalte om ei femmil han husker ekstra godt og forklarte hva som skulle til for å bli kalt skikonge før i tiden.

– Jeg gikk mye på ski og husker spesielt godt femmila i Holmenkollen i 1961. Jeg hadde aldri gått ei femmil før, men hadde trent mye viljestyrke. Jeg skulle i mål og tanken på å bryte var aldri eksisterende. Skulle du bli skikonge på den tiden, måtte du vinne ei femmil. Jeg vant dessverre ikke den gang, men jeg fullførte mitt livs hardeste løp.

Takker media

I 1927 begynte NRK å sende femmila på radio. Folk samlet seg sammen for å få med seg den store begivenheten.

– Jeg husker vi satt hjemme og fulgte med på femmila i fem-seks timer. Det var den beste radiounderholdninga vi kunne få. Mediene har hatt stor betydning for langrennsporten gjennom tidene på grunn av stor interesse og god dekning av sporten, sier Gotaas

Vegar Ulvang er enig med Gotaas.

– Langrennssporten hadde ikke vært der den er i dag uten mediene. Jeg husker godt at jeg fulgte spent med på femmila og hører den dag i dag for meg de engasjerte kommentatorene på radioen i hodet. Det var tider det,  sier Ulvang og humrer.