Ber Norge justere selvbildet

Forfatterne av "Skammens historie" trekker frem statlige handlinger som neppe kommer med i grunnlovsjubileets festtaler.

"Skammens historie" ble presentert hos Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening onsdag. Foto: Nils Martin Silvola

Feiringen av grunnlovsjubileet ble nylig sparket i gang med storslått markering på Eidsvoll, og gjennom 2014 skal vi virkelig få merke at Norge fyller 200 år som stat.

Men ikke alle er like begeistret for den store grunnlovsfesten. Forfatterne Sigmund Aas og Thomas Vestgården ser gjerne at selvhyllesten i festtalene nyanseres litt, og i den nylig lanserte boka "Skammens historie: Den norske stats mørke historie 1814-2014" trekker de frem sider ved norsk historie som kanskje nevnes litt for sjelden: Historier om statlige overgrep, maktmisbruk og mørke øyeblikk.

- Dette er også en del av Norge mellom 1814 og 2014, så vi ville fortelle de andre historiene, forteller Sigmund Aas, som tror selvbildet med at "det er typisk norsk å være god" kan trenge en justering.

Tre typer overgrep

Forfatterne setter historiene inn i et overgrepsperspektiv, og har trukket opp tre kategorier: Aktive statlige overgrep, unnlatelsessynder og interessebaserte overgrep.

- De aktive statlige overgrepene er tilfeller der det riktige for staten hadde vært å gjøre ingenting, men der de likevel har gått inn og begått overgrep, forklarer forfatterne.

Slike overgrep inkluderer blant annet henrettelser, tvangssterilisering, lobotomi og boksensur.

De såkalte unnlatelsessyndene er tilfeller der staten burde ha grepet inn eller undersøkt nærmere, uten å gjøre det. Her nevner forfatterne behandlingen av tyskerjenter og såkalte tyskerbarn etter krigen, og overgrep begått på barnehjem og ved andre institusjoner.

De interessebaserte overgrepene er begått med en baktanke, enten for profitt eller andre gjenytelser. Her kan nevnes salg av tungvtann til Israel og rekruttering av norske sjømenn til Vietnamkrigen.

Sterke historierSkammens historie 1Sigmund Aas (t.v.) og Thomas Vestgården står bak boka "Skammens historie: Den norske stats mørke sider 1814-2014". Foto: Nils Martin Silvola

Aas og Vestgården forteller om en rekke sterke opplevelser under arbeidet med boka, men fokuserer likevel på helheten.

- Mye av det vi forteller om er noe folk kjenner til fra tidligere overskrifter, men man blir overrasket over hvor graverende overgrep som faktisk har blitt begått, sier Vestgården.

- Samtidig ligger dette i vær nære historie, og mange som lever i dag har fått kjenne dette på kroppen, sier forfatteren med henblikk på blant annet fornorskingen av nasjonale minoriteter som samer, kvener, skogfinner og tatere.

Hør Sigmund Aas fortelle om en av de sterkeste oppdagelsene fra Norges mørke historie:

- Kvalifiserer til folkemord

Mye av boka er viet Norges behandling av romanifolk og tatere, som lenge ble utsatt for sterke tiltak med fornorsking som hensikt.

Taterfamilier ble plassert i arbeidskolonier for å lære å oppføre seg etter norske normer og gi opp den omflakkende tilværelsen. Barna skulle vokse opp uten annen innflytelse enn den "riktige" norske.

Flere enn hundre kvinner av tater- og romanislekt ble sterilisert, mange uten informert samtykke, og forfatterne peker på at dette kan kalles folkemord.

- FNs folkemordkonvensjon inkluderer punkter om å forebygge fødsler innen en gruppe eller flytte barn fra en gruppe til en annen, forteller Vestgården.

- Vi trekker ingen bastante juridiske konklusjoner, men synes det er interessant å ta opp.

Boka har fått mye oppmerksomhet denne uka, noe som ikke var helt ventet.

-Vi er overrasket over all responsen, men føler at dette var en etterlengtet bok for mange, og en nødvendig del av jubileumsåret, avslutter Aas og Vestgården.

 

Stikkord