- Jeg ser ikke på meg selv som et offer
På Morsmålsdagen forrige uke var Litteraturhuset omringet av politibiler og sikkerhetsvakter. Den dansk-palestinske dikteren Yahya Hassan var gjest og snakket om oppvekst, språk og identitet.
-Jeg har ikke kommet hit for å klage. Jeg ser ikke på meg selv som et offer eller på publikum som voldsmenn. Jeg er kommet hit for å snakke om språk, og ikke om diskriminering.
Det sa Yahya Hassan (18) under en debatt på Litteraturhuset i Oslo fredag. I forbindelse med Morsmålsdagen 2014 besøkte den danske dikteren Norge for første gang. Hassan vant den danske debutantprisen i fjor, og har solgt over 100 000 eksemplarer av diktsamlingen sin «Yahya Hassan». I sine dikt kritiserer han foreldregenerasjonen, Islam og han skildrer de mørke sidene av det å være innvandrer i Danmark. For dette har han blitt truet på livet og banket opp.
Strengt bevoktet
Fredag ettermiddag er Litteraturhuset i Oslo stappfullt. Sikkerhetsvaktene står inn mot veggen, skuer stadig utover forsamlingen. Politibilene er parkert utenfor. Det er en spent stemning før den danske dikterkometen entrer scenen. Med høy og klar røst begynner 18-åringen å lese opp fra diktsamlingen.
YahyaHassan (LItteraturhuset) - Barndom by Maria Lokna
«FEM BØRN PÅ RÆKKE OG EN FAR MED EN KØLLE
FLERGRÆDERI OG EN PØL AF PIS
VI STIKKER SKIFTEVIS EN HÅND FREM
FOR FORUDSIGELIGHEDENS SKYLD
DEN DER LYD NÅR SLAGENE RAMMER»
Han leser nesten uavbrutt i et kvarter, det hele har et preg av å være monotont og nesten messende. Likevel kan man ikke unngå å følge med, det er sterke saker den unge dikteren har på hjertet. Diktene handler mye om oppveksten, om å bo på institusjon, men også om omskjæring, islam og vold.
Se video her:
Mistet deler av sitt morsmål
Hassan er født i Danmark av palestinske foreldre. Han forteller likevel at han ikke identifiserer seg med Danmark som sitt hjemland.
-Jeg identifiserer meg mer med språket og ikke så mye med kulturen som handler om nasjonalsanger og folkedans.
Som liten fikk ikke Hassan lov til å snakke dansk hjemme. Han fikk heller ikke snakke arabisk på skolen. Det har ført til et mindre utviklet arabisk skriftspråk. Derfor, medgir Hassan, har han ikke et godt nok ordforråd til å skrive dikt på arabisk.
Hvorforikke skrive på arbisk? - Yahya Hassan (Litteraturhuset) by Maria Lokna
Selv om han kanskje har mistet deler av sitt morsmål, hindrer ikke det dikteren.
-Jeg ser ikke på meg selv som et offer, sa han mot slutten av debatten.
Understreket tospråklig verdi
Flere språkkyndige gjestet også Litteraturhuset fredag. Publikum fikk blant annet høre Larry Lampert, leder for det Internationella biblioteket i Stockholm og Bente Ailin Svendsen, professor og nestleder ved MultiLing Senter for flerspråklighet.
- Det er et av samfunnets viktigste oppgaver å lære barn norsk, men for å bli gode i norsk bør barn også lære morsmålet sitt, understreket Svendsen i sitt foredrag. Hun viste også til at forskning bekrefter at de fleste elever som har mottatt tospråklig undervisning over lang tid scorer høyere i alle fag etter fem år.
Yahya Hassan satt i paneldebatt sammen med Inga Juuso, samisk joiker og Veronica Salinas, argentinsk skuespiller med Gurani-bakgrunn. Begge fortalte om oppvekster hvor de skilte seg ut kulturelt og språklig. Panelet diskuterte spørsmål knyttet til språk og identitet. Fire organisasjoner (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, Det flerspråklige bibliotek, Leser søker bok og MultiLing – senter for flerspråklighet) samarbeidet om arrangementet.