Småord bedrer samtalen

Ifølge Forskning.no er ordene vi ubevisst bruker for å bekrefte det de andre sier i en samtale, viktigere enn man skulle tro, spesielt på telefon. Dette mener Mattias Heldner, professor i fonetikk ved Stockholms universitet.

— Vi bruker lydene til å vise at vi henger med og at budkskapet til den vi prater med har kommet fram. Det skaper et felles grunnlag i samtalen, sier Heldner til Forskning.no.

Heldner sier at de fleste språk har lyder som gjør at samtalen flyter lettere, blant annet «OK» og «jaha». Andre ord er bare lyder, og en variant av slike lyder er noe Heldner kaller humming. Da sier vi «mmm» eller «mhm» med lukket munn i en samtale.

— Kanskje burde «mmm» finnes i ordboka. Det har jo en viktig funksjon i samtalen, sier Heldner til Forskning.no.

Humming i samtalen

Sammen med andre kolleger har Heldner analysert 120 svenske samtaler på 30 minutter hver, der de fant en tendens til at samtalepartneren ofte etterligner den som snakker ved å humme i samme toneleie. Hummingen oppstår som et samspill mellom samtalepartnerne, der man gir plass til humming ved å være stille en stund.

Professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Jan Svennevig, er derimot ikke enig i dette.

— Som regel venter man ikke på hummingen, den kommer ofte mens noen snakker. Den som snakker venter bare når han tror den andre ikke forstår, for å forsikre seg om at beskjeden er mottat, sier han til Forskning.no.

Svennevig kaller hummingen for tilbakemeldingssignaler, og mener disse signalene er helt nødvendige.

— Vi trenger rett og slett å si «mhm» når den andre forteller noe over lengre tid, for å signalisere at den andre kan fortsette, sier han.

Men tilbakemeldingssignaler trenger ikke å være bekreftende, sier Svennevig, for de kan også si noe om hvordan kommunikasjonen går. Får du et «hæ?», går den ikke så bra. Det er også viktig at lydene ikke brukes feil. De skal ikke legges merke til eller avvike fra tonen i samtalen, da dette forstyrrer samtalen.

— Den som hummer feil kan oppfattes som en plageånd, eller som en maskin, sier den svenske forskeren Heldner til Forskning.no.

Særnorske humminger

Det finnes mange varianter av «mhm» og «jaha», men Svennevig forteller at det karakteristiske «jah» på innpust ikke er så norsk som man skulle tro.

— Den finnes i hele Norden, finnene bruker den kanskje mest. Men det er nokså spesielt, det er ikke mange språk i verden hvor man snakker på innpust. Man får mindre kraft i lyden da, sier Svennevig til Forskning.no.

Småord som «OK» og «akkurat» er også en måte å gi tilbakemeldinger på i samtalen. Selv har Svennevig studert uttrykket «ikke sant».

— Det siste tiåret har man begynt å bruke det som et bekreftende svar. Man sier «ja», men også noe mer: At man har uavhengige grunner for å mene noe, sier han.