Dårlig sikkerhet gjør journalister og redaktører mer restriktive

Motivasjonen til journalister kan ødelegges av straffefriheten. Alt for mange av de som utøver vold mot journalister blir ikke straffet. FN har en handleplan for hvordan man skal sikkre journalisters sikkerhet, gjennom opplysningarbeid og  sikkerhetskurs for journalister. De vil skape bevisthet om økt trussel og økt fare og  bedre journalister og frilanser arbeidsvilkår. Allikevel lever fortsatt mange journalister i en konstant fare.

– Mangel av konsekvenser for overgripere er ett av de største problemene, sier professor Rune Ottosen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) på seminaret om journalistisk sikkerhet.

Ny forskning om sikkerhet og rutiner

Ottosen legger frem noen føreløpige funn fra et pågående prosjekt om journalisters sikkerhet i åtte forskjellige land. Undersøkelsen er finansiert av den norske UNESCO-kommisjonen. Sammen med Marte Havikbotn Høiby, og en rekke internasjonale kontakter i andre land har han jobbet med prosjektet siden april i år.

Frykt skaper restriktivitet

Resultatene som ble presentert idag, representerte 95 av de gjennomførte intervjuene med en rekke journalister og redakører fra flere land. 25 av de 71 spurte hadde opplevd voldelige angrep, 18 av dem har blitt truet med våpen eller lignende. 30 av dem har befunnet seg på et område nær bomber eller følt seg truet i demontrasjoner og opptøyer ute av kontroll, forteller Havikbotn Høiby.

– 38 av 71 har i ettertid rapporterer om  posttraumatisk stress, søvnproblemer, de skvetter lett, følger seg forfulgt, klarer ikke skille mellom fantasi og virkelighet, føler seg ensome, fungerer dårlig i parforhold og noen mister fullstendig sitt sosiale liv fordi de er redde for å være ute.

Havikbotn Høiby forteller at resultatet av dette blant annet er at 41 av 71 journalister sier at redaksjonene har blitt mer restriktive.

– En stor grunn til at de har blitt mer restriktive er sikkerhetsproblemer. Andre svarer også at politisk press og økonomiske spørsmål er viktige. Man kutter over hele linjen, ikke bare i journalistikken som omhandler krig og konflikter.

Hva gjøres for å bedre sikkerheten?

Norge og Filipinene kommer best ut når det gjelder sikkerhetsforberedelser, men Tunisia er ett av landene som kommer dårligst ut. Hele 10 av 15 spurte, svarte uopfordret at de ikke hadde noen sikkerhetsforberedelser.

– Noen grep for sikkerhet kan være å unngå rutiner, variere rute til og fra jobb, jobbe til forskjellig tid, kutte bylines og dato, til tider unngå å publisere saker og holde seg til fakta. Noen har også våpen, sier Havikbotn Høiby.

I sin presentasjon tok de med et sitat fra en av de intervjuede journalistene:

– Når du holder deg til fakta heller du ikke bensin på bålet, dette blir sikkerhetsnettet ditt. Ingen vil bli sint på deg. Men hvis du er dum, så må du ikke forvente å komme ut av det i live.

En av de spurte redaktørene uttalte også:

– (...) It`s not a do-or-die mentality (...)

Ved dette peker han på journalisters motivasjon, og at straffefriheten gjør at journalister ikke er vilige til å ofte livet for å få ut en sak.

Hva overrasker dere mest?

På spørsmål om hva som har ovverrasket dem mest under undersøkelsen trekker Havikbotn Høiby frem reglene rundt våpen i jobben på Filipinene.

– Den virkeligheten som finnes i Filipinene overrasker oss litt. Det er ikke noen klare regler rundt dette med våpen på jobb for å beskytte seg selv og dette sier litt om situasjonen for journalistene der. Problemet er utviltsomt størst for lokale journalister.