Listen for rasisme senkes

– Det er kanskje galt å redigere i Astrid Lindgrens originale tekst. Men vil du kalle faren til Pippi "negerkonge" når du leser boken for barna dine? Slik starter Anders Giæver sin kommentar om rasisme i eldre litteratur i dagens VG.

Det har i lengre tid rast en debatt etter at SVT bestemte seg for å fjerne det de mente var rasistisk innhold, fra den gamle filmmatiserte versjonen av Pippi Langstrømpe. I den nyoppussede versionen, som skal vises på kanalen i høst, vil ord som kan virke støtende være fjernet. NRK har også bestemt seg for å sende den omklippede versjonen.

Litteraturrasisme

Det er ikke bare Astrid Lindgrens tekster om Pippi som har blitt brukt som eksempel på rasisme i litterære tekster fra midten av 1900-tallet. Spesielt Torbjørn Egner har fått mye kritikk for blandt annet "Vesle Hoa var en hottentott" og "Noen barn er brune".

–Jeg tror ikke Egner mente noe vondt mot noen, tvert imot tror jeg tekstene var et forsøk på å være inkluderende, sier pensjonist Øystein Johansen.

Da Johansen vokste opp opplevde han aldri Egner som rasistisk, og skjønner ikke at samfunnet skal ha forandret seg så mye at det er nødvendig å endre på tekstene som ble skrevet for rundt 50 år siden.
 

I Sørholtet barnehage sang man "Vesle Hoa var en hottentott" ukentlig, men har etter press fra flere hold nå fjernet sangen fra sine nettsider.

–Jeg forventer at en institusjon som jobber med utdanning og opplæring av barn, tar et strengt oppgjør med slikt, sa initiavtivtaker for African History Week Baba Buntu til NRK nylig.

Ifølge illustrert vitenskap er hottentott betegnelsen på befolkningsgruppen som levde helt sør i Afrika i området omkring Kapp det gode håp og Namibia.

Mangfold

–Jeg begyner å bli en gammel mann, og Norge er ikke slik det en gang var. I Oslo i dag finner man folk fra hele verden. Det er ikke alltid jeg er like tolerant jeg heller, men jeg synes ikke vi skal endre på kulturarven fordi vi er redd noen skal føle seg støtt, sier Johansen.

Selv om flere har tatt til ordet for å tilpasse litterære verk til nåtidens samfunn, er det også mange som er enige med Johansen. Giæver skriver i sin kommentar at man kanskje ikke burde røre ved disse, men heller presenteres i den form de ble skrevet og vurdere de ut fra tiden de ble skrevet i.

–Jeg synes det er flott med mennesker fra så mange kulturer som vi har i Norge i dag. Det gir oss alle en mulighet til å lære av hverandre. Det jeg ikke forstår er hvorfor det virker som lista for hva som er rasistisk blir lagt lavere og ikke høyere når mangfoldet blir større, sier forbipasserende Glenn Nilsson.

Journalen har ikke lyktes å komme i kontakt med Antirasistisk senter.