Må vite om historien er verdt å risikere livet for

Francesca Borri har spesialisert seg på konflikter i Midtøsten. Hun jobber frilans og mener den nye generasjonen med frilansere står helt alene. Hun viser stor frustrasjon overfor mediehus som ikke ønsker å bruke hennes arbeid fordi hun er frilansjournalist.

Borri er kjent for å være en av de få som har dekket krigen i Syria fra innsiden. Onsdag var Borri med på et UNESCO seminar om journalisters sikkerhet.

Forkledd som syrisk kvinne

Grunnen til at hun har klart å overleve i Syria så lenge er fordi hun har funnet mennesker som kan beskytte henne. Borri sier hennes reise gjennom Syria har vært noe lettere fordi hun er kvinne, og forteller at mannlige journalister møter større motgang i landet.

Borri selv forkledde seg som en syrisk kvinne med hijab eller niqab og snakket med de lokale. Hennes tillit til de syriske innbyggerne var det som reddet hennes liv. Hun påpeker samtidig at det å være kvinne bare er et pluss, men man må gå frem med stor forsiktighet.

– På grensen til Syria søkte jeg tilflukt hos syriske kvinner som beskyttet meg ved å late som jeg var en slektning, forteller Borri.

Borri har tilbrakt mye tid på den syriske grensen, og forteller at dette er det farligste stedet for sivilie og journalister. Grensen er et mål for bilbombere, og Borri ville ikke arbeide i et team, i fare for at de andre skulle komme i skade. Hun tok seg derfor frem helt alene.

– Er man journalist er man et mål sier Borri, og understreker at det er viktig å finne de riktige menneskene, som kan beskytte deg.

Hun påpeker at krig ikke er svart-hvitt.

–  De som dreper ikke er en nasjonalitet, de er bare mordere, sier Borri.

En periode var hun embeddet i medieavdelingen hos IS. På UNESCO-seminaret viste Rune Ottesen, professor i journalistikk, frem de seks punktene i presseregimet til IS. Det ene punktet sier at journalistene må sverge lydighet ovenfor kalifatet.

Bedratt av de som skal beskytte

Borri sier hun har opplevd problemer med å selge sitt arbeidt til ulike mediehus, og trekker frem engelske medier som mest motvillige. Hun sier hun er nøye på hvem hun selger sitt arbeid til, og forteller at hun ikke selger til alle. Dette er fordi hun mener de systematisk presser journalister til å gjøre uforsvarlig journalistisk arbeid.

Videre forteller hun at hun føler seg bedratt av de som skal beskytte og støtte henne, men trekker frem Jan Egeland som er generalsekretær i Flyktninghjelpen og sier han har vært en god støtte.

Francesca Borri sier hun ofte har opplevd å være uten mat og drikke når hun har vært ute på jobb i krigssoner. Tidligere har hun pådratt seg tyfus. Borri forteller at hun har drukket forurenset vann, og at hun har sultet. På et tidspunkt veide hun 45 kilo. Hun sier krigssonene er helvete på jord, men at det er vakkert.

Uforsiktige på Facebook

Borri selv har ikke Facebook-konto, og mener journalisters bruk av Facebook kan være farlig. Hun mener at noen journalister forteller hele verden hva og hvor de skal på Facebook, og da gjør de det mye lettere for de som ønsker å skade dem.

– Vi kan ikke erstatte journalistikk med Youtube klipp, sier Borri.

Francesca Borri forteller at hun alltid stiller seg et spørsmål når hun skal ut på jobb som krigsjournalist: er historien verdt risikoen. Borri avslutter med å si at hun håper alle land vil gå sammen for å styrke journalisters sikkerhet. Hun mener dette vil føre til bedre og mer korrekt krigsjournalistikk.

Les hva Francesca Borri skriver om den forskrudde virkeligheten som italiensk frilans i Syria.