Mener Shakespeares teatralske univers ligner vårt eget samfunn
– I dag har vi kommunikasjonsselskaper som får betalt for å lære oss å lyve, sier Hamlet-regissør Peer Perez Øian.
– Måten vi spiller forskjellige roller og forestillinger for oss selv og andre for få gjennom vår vilje, er like interessant i dag som på Shakespeares tid, sier regissør Peer Perez Øian.
Øian er bare 34 år gammel, men har allerede rukket å vinne Heddaprisen for beste regi for sitt stykke Sjuk Ungdom som ble spilt på Det Norske Teatret i 2011.
Nå er han aktuell med Hamlet, som spilles på samme teater i hele vinter. Denne gangen er det en kvinne, Marie Blokhus, som spiller hovedrollen som den danske prinsen med de vanskelige spørsmålene om livet og døden.
Øian tror rollespillet karakterene i Hamlet spiller, er en viktig del av hvorfor stykket er like aktuelt i 2014 som i Shakespeares tid.
Grensen mellom fiksjon og sannhet
Regissøren forteller at han har valgt å utelate mye av det politiske spillet som ligger i bakgrunnen i stykket, fordi han mener dette ikke er relevant i dag. Øian tror temaet var mye viktiger i Shakespeares tid, og senere i perioder dominert av krig og konflikt. I dag er det den indre kampen og spillet mellom karakterene som er mest interessant.
– Alle figurene i Hamlet forsøker å manipulere hverandre på forskjellig vis. De spiller roller som de forsøker å fremstille som sannferdige, sier Øian.
Han mener dette teatralske samfunnet kan likne på det samfunnet vi lever i.
– For eksempel har vi i dag First House og andre kommunikasjonsselskaper som får betalt for å lære oss å lyve slik at det skal fremstå som sannhet, hevder Øian.
Øian sier at grensene og gråsonene mellom fiksjon og sannhet, galskap og teater, er veldig tydelige i Hamlet.
– Det er i disse gråsonene vi opererer med til daglig når vi forholder oss til alle mulige aktører som prøver å påvirke oss, som for eksempel magasiner, presse, politikere, reklamebyråer og religiøse ideologier, sier Øien.
Allmenngyldige problemer
– Jeg mener det handler om de eksistensielle problemstillingene Hamlet befinner seg i. Dette er allmenngyldige problemer, uavhengig av alder og kultur, sier Øian.
Han mener det handler om å omfavne eller kjempe imot de rollene som er pålagt en, problemstillinger som er like aktuelle i 2014 som de var i 1604.
– Det handler om å forstå og, i siste instans, akseptere sin egen dødelighet som et nødvendig skritt på veien til å oppnå frihet, sier Øian.
Utforsker kjønnsrollene
Det hele startet som en idé om å la Marie Blokhus og Frank Kjosås, som er nære venner av Øian, utforske sin egen femininitet og maskulinitet.
– Begge skuespillerne er androgyne personer, og de er veldig trygge på seg selv og hverandre, sier Øian.
Han hadde i utgangspunktet lyst til å sette opp Lady Macbeth, også skrevet av Shakespeare, men ble spurt om han heller ville sette opp Hamlet. Dette fordi teatret nettopp hadde kjøpt Edvart Hoems nye oversettelse av stykket.
– Jeg begynte å leke med tanken på Marie som Hamlet og Frank som Hamlets ulykkelige kjærlighet Ofelia. Senere utvidet jeg dette til at Frank også spiller Horatio, Hamlets beste venn. Dette skapte et interessant trekantspill mellom disse tre karakterene, spilt av to skuespillere: Maries Hamlet og Frank som både som Ofelia, den som står Hamlets hjerte nærmest, og Horatio, den som bringer fornuft inn i spillet, sier Øian.