Ni av ti angrep på journalister blir ikke straffet

Det internasjonale systemet for pressefrihet og menneskerettigheter er ikke er godt nok.

William Horsley har jobbet som krigsjournalist i BBC i 25 år. Foto:Erlend Dalhaug Daae

Verken Europarådet eller FN gjør det de lover for å bedre sikkerheten for journalister. Det sier William Horsley, men han nevner også at Europarådet vil finne bedre løsninger.

På et seminar om journalisters sikkerhet i Oslo onsdag sier han at det vedtas stadig nye resolusjoner for å bedre sikkerheten for journalister, men likevel blir stadig flere journalister drept.

– Fri presse er hjørnesteinen i ethvert demokratisk samfunn, sier statsekretær Bård Glad Pedersen i Utenriksdepartementet.

Han mener at det internasjonale systemet for pressefrihet og menneskerettigheter ikke er godt nok rustet. Både Glad Pedersen og Horsley peker på at 90 prosent av dem som angriper journalister aldri blir strafferettslig forfulgt.

– Tallene taler for seg selv, mener Horsley.

William Horsley har jobbet for BBC som krigsjournalist i 25 år. I den perioden dekket han de fleste konflikter i verden. Nå er han Englands representant i  i Den europeiske journalistorganisasjonen, Association of European Journalists.

horsley2.jpgGlad pedersen håper flere land vil gå sammen for å løse problemet. Foto:Erlend Dalhaug DaaeEuropa – ingen skinnende stjerne

Horsley nevner Russland som et problemområde. Han mener problemet har blitt større etter OL, fordi søkelyset ikke lenger er på landet. Statssekretæren er også opptatt av Russland og snakker om hvordan det sivile samfunnet der en under stadig større press.

– Europa er ikke lenger er en skinnende stjerne, sier Horsley.

Han oppfordrer europeiske land til å holde Russlands behandling av journalister under oppsyn. Horsley roser Norge og mener de norske styresmaktene tar riktige grep for å bedre situasjonen til journalister i verden.

Statssekretæren forteller at Norge bygger allianser og arbeider bilateralt, at de er med og bygger institusjoner og jobber for å styrke lovgivning på området, samt å styrke det sivlie samfunnet  i forskjellige land.

Europarådet, UNESCO og andre organisasjoner vil også vil ta grep for å øke journalisters sikkerhet, melder AEJ.

NTBs nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes sier at journalistenes sikkerhet er det absolutt viktigste for redaksjonene.

– Norske mediehus er ikke villige til å ta unødvendig risiko for å dekke en konflikt, sier Bjellaanes.

Han påpeker at norske medier bruker mange ressurser på å trene sine journalister i å dekke konflikt og krig.

–  Denne treningen er god og viktig, sier Bjellaanes.

Han frykter at fokuset på de potensielt farlige situasjonene kan føre til dårligere journalistikk, og i verste fall til at journalister ikke vil dekke kriger.

ole.jpgOle Kristian Bjellaanes sier sikkerheten er viktigst. Her med Francesca Borri. Foto: Erlend Dalhaug DaaeBa om skuddsikker vest

 En egyptisk journalist, Mona Sewilam spør Glad Pedersen:

 – Kan du hjelpe meg med å skaffe skuddsikre vester til journalister i Egypt?

 Her er statssekretæren klar på at Norge ikke kan forsyne andre land med krigsutstyr i frykt for at utstyret skal ende opp i feil hender.

 Frilansjournalist Francesca Borri hopper raskt inn i samtalen:

– Du kan få min ekstravest. Jeg kjøpte to på den italienske svartebørsen, sier Borri før salen bryter ut i latter.

Les mer om Francesca Borris liv som frilansjournalist i Syria her.

Trussel mot demokratiet

Horsley er tydelig i sin mening om at trusselen mot journalister er en trussel mot demokratiet. Horsley henviser til at de fleste lover for å sikre journalisters sikkerhet er blitt ratifisert i kjølvannet av rettsaker hvor slike handlinger har blitt dømt.

Han sier videre at det største problemet er at  noen med overlegg planlegger å forfølge og drepe journalister. Horsley mener bedre kommunikasjon mellom land i konflikt kan løse farlige situasjoner og redde mange liv. Et eksempel er at kidnappede journalister kan bli løslatt.

Freemedia melder at minst 34 journalister har blitt kidnappet i Syria siden konflikten startet. De mener tallet kan være mye høyere. Ifølge Horsley er 60 til 80 journalister blitt kidnappet de siste ti årene.

Mediene gjør seg selv en bjørnetjeneste

Tora Aasland, leder av den norske UNESCO-kommisjonen, påpeker at hver uke dør minst en journalist på jobb. Glad Pedersen minner om at de fleste drap på journalister aldri når våre medier. Horsley mener mediene har et ansvar for å dekke journalistdrap, og gjøre verden klar over problemet.

Mange brutale drap på journalister når de sosiale mediene som Facebook og Twitter, men ikke de store mediehusene, sier han. Han nevner også at enkelte steder er korrupsjon grunnen til manglende dekning av journalistdrap.

– Hva gjør egentlig mediene for å få sin egen regjering til å handle? spør Horlsey, og konkluderer med at det er mye mer som kan gjøres.


Les mer om at dårlig sikkerhet gjør journalister mer restriktive her.

 

 

 

 

 

Stikkord