Oppfordrer til shoppestopp
Dora Thorhallsdottir tar et oppgjør med bruken av retusjering i reklame. Hun oppfordrer til å la være å handle klær og kosmetikk på lørdag.
Som et bidrag til debatten om kvinnekroppsidealet og retusjering av kjendiser og modeller stilte Dora Thorhallsdottir og søsteren Bjørg opp i kvinnebladet Kamille. Henholdsvis naken og i undertøy.
Bildet var en del av en større sak med flere kjente kvinner som mener det er viktig å få vist frem normale kropper, ikke bare de som blir retusjert til det ugjenkjennelige.
Nå har Dora opprettet facebook-gruppa Ektekropp og oppfordrer både kvinner og menn til å la være å handle klær og kosmetikk lørdag 1. november.
– Vi vil ikke ha retusjerte kvinner i reklamer. Vil vil se ekte kvinner. Ekte kropper. Vil vil ikke la døtrene våre vokse opp med et kroppsideal som ikke finnes i virkeligheten, men bare i Photoshop. Det er destruktivt og vi er lei av det, skriver Thorhallsdottir på facebooksiden til arrangementet "Shopstop 1. nov".
I skrivende stund er det over tolv tusen som vil delta.
Tenker ikke at de biter negler
– Jeg ønsker å oppfordre alle som er lei av de redigerte kroppene til å si fra, sier Thorhallsdottir til Journalen. – Ved å la være å shoppe lørdag sender vi en beskjed til markedsavdelingene i kjedene som bestemmer reklamen.
Hun sier videre at målet ikke er at senterne skal stå tomme eller at noen skal tape penger.
– Men hvis en denne ene dagen kan treffe de som sitter med tallene, gi dem følelsen av at de taper noe, eller kunne tjent mer ved å endre seg, så har en kanskje startet noe, sier hun og legger til:
– Jeg tenker ikke at de sitter der og biter negler, jeg er ikker så naiv.
Til Dagbladet sier Andreas Melander, daglig leder i Bogstadveien Shopping i Oslo, at han har liten tro på at aksjonen vil merkes i deres butikker, men at han skjønner tanken bak ideen.
Ikke bra når det fremstilles som virkelighet
aneAne Sataøen syns ikke noe om retusjering, men tror det er vanskelig å få slutt på. Foto: Stine Spjelkavik Hansen
Student Ane Sataøen syns ikke noe om retusjering av kropp i reklame. Hun har hørt om shoppeboikotten og skal være med, men tenker at manglen på handling er mest symbolsk.
– Retusjering skaper et feil bilde, men praksisen er nok vanskelig å endre på, sier hun.
Jørgen Dyrop er enig.
– Det er ikke bra dersom retusjerte bilder fremstilles som virkeligheten. Og det er lett å oppfatte dem slik om de ikke er merket. Bransjen burde kanskje ha klarere spilleregler, slik som journalister har Vær varsom-plakaten, sier han.
Når det gjelder "Shopstop" mener han at det sikkert får frem et poeng, men at det nok har liten effekt utover å skape oppmerksomhet. Selv har han ingen planer om å shoppe i helga, uavhengig av Thorhallsdottirs oppfordring.
Overraskende oppmerksomhet
Etter at Thorhallsdottir stilte opp i Kamille har hun fått tusenvis av mail og meldinger med respons.
– Kvinner takker meg for at jeg viser valkene mine. Det gjør at de føler seg bedre med sine egne. At de skammer seg over kroppene sine, helt vanlige kropper, syns jeg er sykt.
Hun legger til at det er mange som bekymrer seg.
– Det gjelder både unge og voksne. Mødre er bekymret for døtrene som vokser opp med komplekser fordi de ikke ligner på jentene i reklamene.
Selger en drøm
Thorhallsdottir skal stille opp på et radioprogram for å diskutere bruk av retusjering i reklame. Hun forteller at programmet ikke får tak i noen som ønsker å forsvare denne bruken av Photoshop.
– Jeg forstår til en viss grad at det redigeres litt på hud for å forskjønne, men å endre betydelig på kvinnekroppen skjønner jeg ikke. Det gir et urealistisk bilde når man forlenger bein, strammer inn midjen og legger på perfekt hår. Jeg syns det er dustete!
Espen Erfjell i Play Reklamebyrå sier at reklamebyråene ikke nødvendigvis er for retusjering av kropper i reklame, men at det blir gjort i samarbeid med fotografer og oppdragsgivere.
– Det er ikke alltid man gjør det, men man selger en drøm. Selv om det ikke blir merket tydelig på bildene nå kan det hende det vil bli gjort i fremtiden.
– Har bransjen felles etiske retningslinjer som sier hvor mye man kan endre på virkeligheten?
– Nei, det er individuelt hvor langt en er villig til å gå. Vi har ansvar for å holde oss til det som er innenfor markedsføringsloven med tanke på diskriminering, svarer Erfjell.