Vanskelig å dekke konfliktsoner

Knut Magnus Berge, utenriksredaktør i NRK, sier at det er mange vanskeligheter knyttet til det å rapportere fra en konfliktsone. Et godt eksempel er IS-kontrollerte områder i Midt-Østen, der journalister har begrenset tilgang, ifølge Berge.

Vi er der når han møter Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund, og Kjetil Stormark, forfatter og leder av Hate Speech International til diskusjon. Debatten inngår som del av et større seminar om journalisters sikkerhet i regi av UNESCO.

Kjetil Stormark påpeker at det er viktig å huske at kilder alltid ønsker å fremme sine egne interesser. Stormark sier at det blir det ekstra viktig å huske på dette i situasjoner der en baserer seg på et begrenset antall kilder, hvilket ofte er tilfellet i konfliktsoner, ifølge Stormark.

Dette er ikke noe nytt, men de siste årene har informasjonskrigsføringen blitt stadig mer profesjonell, sier Stormark. Også Berge og Stavrum sier seg enig i at dagens situasjon er krevende.

- Innskrenket yttringsfrihet i enkelte regioner og et begrenset utvalg av kilder kan fort stå i veien for mulighetene til å bedrive god journalistikk, fastslår Berge.

Bruk av frilansere

De tre representantene diskuterte videre hvilke muligheter en har til å samle informasjon i særlig utigjengelige konfliktområder. Ifølge Kjersti Løken Stavrum har det den siste tiden vært omstridt om det er etisk forsvarlig å benytte seg av materiale fra frilansjournalister som utsetter seg for overdreven fare.

Stavrum trekker frem frilanseren Francesca Borri som et eksempel på hvorfor det kan være problematisk å benytte seg av frilansere.

Borri er kjent for å ha vært en av svært få journalister som har dekket konflikten i Syria fra innsiden. Hun har vært veldig kritisk til de redaksjonene som ikke har ønsket å kjøpe materialet hennes bare fordi hun er en frilansjournalist som opererer i en krevende konfliktsone.

Borri har forøvrig selv kommentert at det er problematisk at altfor mange uerfarne frilanser velger å dra rett inn i en konfliktsone uten å ha nødvendig forhåndskunnskap om regionen. I andre sammehenger påpeker hun at hun selv er en tildels uerfaren journalist.

Stavrum gjør derfor et poeng ut av at Borri er en uerfaren journalist som kritiserer andre frilansjournalister for å være for uerfarne. Stavrum mener at dette viser hvor vanskelig det ofte er å ta stilling til når det er etisk forsvarlig å benytte seg av frilansere, og når det ikke er etisk forsvarlig å gjøre det. Hun får støtte fra Knut Magnus Berge.

- Det er rett og slett vanskelig å vite hva man skal gjøre dersom man definerer et område som for farlig for sine egne journalister, sier Berge.

- Skal man da kjøpe frilansmateriale derfra eller skal man la være? Hva gjør man i såfall? Jeg tror det er et felt som det er vanskelig å ha en helt soleklar prinsipiell tilnærming til, sier utenriksredaktøren.

Ønsker et tettere samarbeid

Stormark jobber selv som frilansjournalist, og legger vekt på at det bør opprettes et støtteapparat for frilansere over hele verden.

Stormark mener og at et tettere samarbeid mellom ulike redaksjoner og mediehus i verden vil kunne være med å motvirke den ressursknappheten som vi ofte er vitne til når det skal rapporteres fra en konfliktsone.

- Ingen redaksjon har ressurser til å være tilstede i samtlige konfliktsoner over hele verden, men samarbeidet mellom ulike redaksjoner og mediehus kan styrkes slik at informasjonsflyten forbedres, sier frilanseren.