Religion har lav status blant journalister

– En bedre livssynsjournalistikk vil kunne gjøre det enklere å leve side om side i et mangfoldig samfunn, mener Hilde Kristin Dahlstrøm.

Kan en ny innføringsbok i livssyns- og religionsjournalistikk endre trauste trender i dagens redaksjoner? Foto: Jerry Worster

Hilde Kristin DahlstrømHilde Kristin Dahlstrøm, Høgskolelektor ved NLA Mediehøgskolen, Gimlekollen gir ut innføringsbok i livsynssjournalistikk. Foto: Arkiv, NLA Høgskolelektoren ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen er aktuell med læreboken "Kors på halsen? Innføring i livssynsjournalistikk", som kommer ut for salg i februar.

Boken skal fungere som en retningsveileder for en god og kritisk livssyns- og religionsjournalistikk.

Lav interesse hos journalistene

Hun utførte i 2013 en undersøkelse, hvor hun fant ut at religion og livssyn sjelden settes på dagsorden i norske redaksjoner. I artikkelen "Gud i sørlandsmediene", undersøkte hun mediedekningen av religion og livssyn i tre sørlandsaviser.

I løpet av 18 dager var det kun 2 prosent av det redaksjonelle stoffet som hadde religion og livssyn som en viktig del av saken. Redaktørene mente lav status, liten interesse og mangel på kunnskap hos journalistene var forklaring på den tynne dekningen.

Må tas på alvor

– Livssynsjournalistikk skal ikke være annerledes enn vanlig journalistikk. Tendensen vi ser er at når det først blir et tema er det koselige saker og forhåndsomtaler som regjerer, sier Dahlstrøm. Hun savner den kritiske livssynsjournalistikken.

–  Et eksempel kan være pengene som strømmer inn i trossamfunn, blant annet fra stat og privatpersoner. Hvor blir disse pengene av? Jeg mener kunnskap og forståelse er det beste utgangspunktet for å drive kritisk journalistikk, legger hun til.

Audgunn OltedalFørstelektor ved institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus sier det trengs bredere kunnskap om religioner og livssyn i redaksjonene. Foto: Erlend Daae Bygge broer

Kunnskap gir grobunn for forståelse. Vi må bli flinkere til å stille gode spørsmål på tvers av kulturene for å øke forståelsen av hverandre, sier Dahlstrøm.

Hun peker på at en bedre livssynsjournalistikk på sikt vil kunne gjøre det enklere å leve side om side i et mangfoldig samfunn, et tema som bare blir mer og mer aktuelt.

Førstelektor ved institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Audgunn Oltedal, mener en slik lærebok er på plass.

 – Dette er et område uten særlig status i journalistikken, men som samtidig favner de aller fleste. Alle har et livvsyn, og mange har klare meninger om religion, sier hun. Oltedal mener det er viktig at religion og livssyn løftes frem som eget tema, fordi det åpner opp for diskusjon.

 – Jeg tror livssynsjournalistikken bærer med seg en forestilling om at det forbeholdes folk med en kristen tro, sier Oltedal. Hun mener dette må slås hull på.  Det er viktig å få inn folk som har god kjennskap til andre religioner, og som kan utføre kritisk journalistikk. Hun sier at livssynsjournalistikken er forbeholdt alle, men nøkkelordet er interesse, slik det er med all journalistikk.

 

 

 

 

Stikkord