Drømmer om å leve av musikken
Det finnes knapt noen strykekvartetter i Norge som lever av å spille sammen. Musikkentusiastene i Ratatosk drømmer om å gjøre det umulige mulig.
– Vi har et felles motto: Når vi først går inn for noe, så gjør vi det skikkelig. Vi ser muligheter, ikke begrensninger og tar eventuell motgang som en utfordring, sier bratsj-spiller Jakob Dingstad.
Kvelden har meldt sin ankomst i lokalene ved Norges musikkhøyskole. I resepsjonen høres livlige toner fra både gitar og piano, mens studenter diskuterer de ulike tonene seg i mellom. Fjerde etasje er stedet for dem som søker mer arbeidsro, selv om man kan høre svak fiolinspill i det fjerne bak de lukkede dørene.
Det er i et av disse rommene strykekvartteten Ratatosk befinner seg. Arbeidsdagen ble innledet med en felles spilleøkt på tre timer, før et felles måltid inntas. Deretter venter to timer med mer øving. En helt vanlig søndag for en frilansmusikker og tre masterstudenter.
Bred erfaring
De fire unge musikkentusiastene har kjent hverandre gjennom sin felles lidenskap siden tidlig i ungdomsårene. Nå er alle samlet i Oslo etter å ha vært på flere utenlandsturer for å få musikkinspirasjon.
Steinum fullførte for et halvt år siden sin bachelorgrad i musikk i London, mens Jentoft har de fire siste årene studert ved Sibelius Akademiet (Musikkhøyskolen) i Finland. De to studerer nå master i utøvende musikk sammen med Dingstad, som blant annet har vært i både Tyskland, Kroatia og Russland de siste årene. Fjerdemann Hellup Roald er ferdig med både bachelor og mastergrad fra musikkhøyskolen og er frilansmusikker.
– Vi spiller en del hver for oss nå også, men akkurat nå tar gruppeøving det meste av tiden. Dette er vårt felles liv og hverdag. Det er et høyt nivå innen dette faget og skal du henge med så kreves det knallhard øving hver dag, sier fiolinist Lars Magnus Steinum.
Sammen startet de opp strykekvartetten Ratatosk høsten 2014. Klassisk musikk som særlig faller inn under betegnelsen Kammermusikk har fascinert kvartetten helt siden barndommen av.
– Klassisk musikk er et dypt felt, hvor historie og kultur er meget sentralt. Det å jobbe med noe som er skapt for 200 og 300 år siden er utrolig fascinerende, sier Dingstad.
DiskusjonRatatosk blar igjennom notene til et musikkstykke de skal fremføre under konserten i Portugal. Foto: Simon Kolstad Claussen
Tross for at Ratatosk ikke har eksistert i mer enn et halvt år, så er det tydelig at strykekvartetten individuelt har en solid dose erfaring. Under Musikkhøyskolens årlige Kammermusikk-konkurranse gikk Ratatosk helt til topps og fikk 25 000 kroner i økonomisk støtte for å delta på internasjonale kurs. Premiepengene skal brukes til sommeren når gruppen skal til Østerrike for å få mer kunnskap og inspirasjon.
Nå om dagen er det noe annet som opptar guttene enda mer: Gruppas første internasjonale konsert i Porto.
– Om halvannen uke drar vi til Portugal på en klassisk musikkfestival. Der skal vi spille foran et forhåpentligvis stort publikum. Vi har fokus på klassisk musikk i nyere tid nå om dagen, så konserten kommer til å innholde verker som er komponert fra 1900 til 1950-tallet, sier Dingstad og Jentoft.
LidenskapRatatosk har en stor lidenskap for klassisk musikk og strykekvartetten lever seg ofte inn i musikken de spiller. Foto: Simon Kolstad Claussen
Et av hovedmålene for konserten er at kammermusikk-gruppen skal tilføre det de spiller noe eget fra gruppas ståsted. Det demonstrer de velvillig under søndagens spilleøkt.
Rolig, lett og kvitrende fiolinspill av Steinum og Jentoft, blir brått forvandlet til intens og provoserende styrke når bratsjen til Dingstad løper løpsk. Den mørke gjenklangen av Hellup Roalds cello forsterker kontrasten. Blikket til alle fire er konsentrert rettet mot notene, samtidig som de lever seg dypt inn i musikken med skiftende ansiktsutrykk. Når musikken er på sitt høyeste, er det nesten som at strykekvartettens blikk løper sammen med tonene.
– Det er dette som er klassisk musikk på sitt beste. Vakkert, samtidig som det plutselig kan skifte til en mer provoserende og dyster stemning. Man må leve seg inn i komponistens musikk, samtidig som man skal leve seg inn i musikken på sin egen måte, sier Jentoft under fremførelsen av et musikkverk laget av den rusisske komponisten Dmitrij Sjostakovitsj.
– Vi har alle stor lidenskap for dette, så det er ikke vanskelig å leve seg inn i musikken. Publikum blir også mer engasjert av det, sier Hellup Roalds og Steinum, samtidig som de må tørke svette fra pannen.
Pianist Håvard Gimse minner guttene i Ratatosk om at det er svært vanskelig å leve av styrkekvartett, men sier at det heller ikke er umulig for den som virkelig vil. Foto: John Andersen
Penger er derimot noe den nye strykekvartetten ikke er bortskjemte med. På den kommende konserten i Portugal får de reise og opphold dekket av musikkhøyskolen. Resten er veldedighet.
– Det er vanlig i bransjen. Man blir ikke millionær av dette. Med mindre du er leid inn av en arbeidsgiver eller har blitt verdenskjent i bransjen, så er det vanskelig å leve av å spille i kvartett, sier Steinum.
– Vi håper alle å få en sentral rolle i et orkester en gang, men den store drømmen vår er å leve av å spille i styrkekvartett, fortsetter Steinum mens hans medarbeidere nikker samstemte.
Kun to grupper har klart å leve av strykekvartett i nyere tid i Norge. Vertavokvartetten og Oslos strykekvartett. Øystein Sonstad i Oslos styrkekvartett beskriver Ratatosk sitt drømmemål som noe han ikke ville anbefalt å satse på.
– For å leve av strykekvartett i Norge kreves et arbeid som nesten er mer intensivt enn det høyeste toppidrettsnivået. På vår glanstid kunne vi leve av kun strykekvartett i en periode, men vi hadde alle jobber ved siden av. Hovedutfordringen er at man kan gå lei av hverandre når man trener så intensivt sammen. Det er vanskelig, men ikke umulig, sier Sonstad.
Den profesjonelle pianisten, Håvard Gimse, karakteriserer Ratatosks drøm som ambisiøs.
– Man regner derimot med at 5 - 10 prosent av Norges befolkning er interessert i klassisk musikk, og da sier det seg selv at det er vanskelig å leve av kun strykekvartett. Man må jobbe intensivt som gruppe for å bli kjent i utlandet. Jeg vet derimot at disse guttene er gode og synes likevel det er flott med et slikt drømmemål, sier Gimse.
TreningStrykekvartetten ligger i hardtrening frem mot konserten i Porto. Foto: Simon Kolstad Claussen
Den fem timer lange øvedagen nærmer seg slutten for Ratatosk, men konsentrasjonen, rytmen og innlevelsen i notene har ikke blitt svekket selv om musikkhøyskolen snart stenger. Guttene har igjen finpuss på musikkstykker fra komponistene Stravinskij, Webern og Janacek før de har god samvittighet til å gi seg selv litt søvn.
– Vi har noen musikkstykker som ikke sitter helt som ønsket ennå, så vi kan ikke gi oss nå. Dette er som toppidrett: øvelse gjør mester og vi vil at vår første utenlandkonsert skal bli suksess, sier Dingstad, mens han blar mellom notene med bratsjen i hånden.
– Det handler mye om å markedsføre seg selv i starten siden vi er en helt ny kvartett. Blir vi lagt godt merke til i utlandet, kan det hende dette gir mersmak for de der hjemme også, sier Steinum.
– Hva kan de i Porto forvente å bli servert?
– Folk kan forvente seg innlevelse, kontraster og personlige tolkninger av musikken vi fremfører. Vi er optimister og vil forsøke å bevise at det er dette vi brenner for og dette vi vil leve av, sier Jakob Dingstad.