Tidsoptimister og tidsbedrag

Mange av oss er tidsoptimister. I dagens moderne samfunn er vi flinke til å fylle tiden vår med mange aktiviteter, men dårligere på å beregne hvor lang tid ting faktisk tar.

Forsentkomming er ikke et uvanlig fenomen i dag. Mange sliter med å beregne tiden sin i en hverdag full av gjøremål. Ifølge psykolog Krister Halck hos psykologbistand, er mange av oss tidsoptimister.

Tidsoptimister

Halck mener grunnen til at mange kommer for sent kan ha noe med både dagens teknologi å gjøre, og også at dagens samfunn bidrar til et mer hektisk liv for mange. I tillegg er mange tidsoptimister.

– Det er mange som er tidsoptimister, de tror de skal få gjort mer enn de egentlig får gjort. Mange er systematisk dårlig på å beregne hvor lang tid vi bruker på en ting. Vi gjør avtaler med for lite avstander i mellom, uten å legge inn buffertid.

Halck mener også at teknologien gjør at vi får et litt annet forhold til tid og avtaler, at det i dag er lettere å gjøre flere avtaler på sparket - noe som kan påvirke det generelle tempoet i hverdagen.

– Det er en økende trend med at folk oppgir at vi har lite tid,  vi fyller den med mange aktiviteter, og da blir det trangt. Vi løper fra det ene til det andre og kommer litt etter oss selv.

Tidsbedrag

Ifølge forskning.no, kan dårlig tid ha en sammenheng med at man utsetter seg selv for tidsbedrag. En studie fra 2003 viser at mange av de som ofte kommer for sent, gjerne er gode på multitasking. Dette gjør det vanskeligere å ha metakognisjon - altså det å klare å ha et overordnet blikk på hva man tenker og holder på med til enhver tid. I tillegg er den største grunnen til at mange kommer for sent rett og slett manglende evner på å beregne hvor lang tid noe vil ta. Man utsetter seg selv for tidsbedrag. Forsøk har også antydet at vi bommer med så mye som 40 prosent når det gjelder å beregne hvor lang tid noe vil ta. Dette er noe journalistikkstudent fra HiOA, Eira Lie Jor, kan kjenne seg igjen i.

– Kommer du ofte for sent?

Ja, altfor ofte egentlig. Jeg pleier å si at det bare blir sånn, jeg er født sånn. Jeg er veldig dårlig på å beregne tid, for eksempel hvis jeg tenker at det bare tar et kvarter å komme seg et sted, så tar det kanskje 25 minutter, sier Jor. 

Ragnhild Fjellro, lektor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA, opplever også at mange av elevene kommer for sent.

– Det er typisk den første dagen når man skal møte opp på noe, at de kommer tidsnok. Men så, hvis du viser deg å være sånn passe grei, snill og menneskelig, så kommer de for sent dagen etter.

Fjellro blir litt bekymret med tanke på når elevene skal ut i det virkelige jobbmarkedet.

– Det handler om å ha respekt for andres tid. Men når man først kommer ut i en redaksjon så får man veldig fort respekt for at du må møte opp tidsnok.

De to fysioterapistudentene fra HiOA, Johan Bjørnstad og Martin Kragholm, er stort sett ute i god tid til forelesninger.

– På skolen er jeg ofte ute i god tid pga. t-banen. Hvis jeg tar en senere t-bane, så kommer jeg for sent uansett. Utover skolen, så er det ikke alltid jeg er like presis, sier Kragholm.

– Nå kom jeg for sent i dag, men vanligvis pleier jeg å komme ganske tidsnok, smiler Bjørnstad. Han tror grunnen til at han jevnt over er ganske presis tidsmessig, har med at han er god å planlegge å gjøre.

Distraksjon, fokus og planlegging

Ifølge psykolog John Petter Fagerhaug har grunnen til at folk kommer for sent med flere ting å gjøre. Det ene er at man ikke er så opptatt av tid, og det andre er at man blir distrahert av andre ting, som for eksempel mobil, facebook twitter ol.

Et tips på hvordan man kan få bedre tid ifølge Fagerhaug, er å ha fokus på det man skal.

– Hvis du har en avtale, så forhold deg til klokka og ikke la deg distrahere.

I en artikkel i The Wall Street Journal, er tipset å bli enig med seg selv om å planlegge færre gjøremål, og innse at man ikke kan være flere steder samtidig. Det kan også være lurt, som Halck sier, å passe på at det er god nok tid mellom aktivitetene - legge inn en buffer. Kanskje kan det også være lurt å dele de forskjellige aktivitetene man gjør i mer tydelige deler, for å få et mer realistisk bilde på hvor lang tid hver ting tar.

 

 

 

 

 

 

 

Stikkord