Nå skal nordmenn lese noveller som SMS
Biblioteket i Stavanger blir det første i Norge som tilbyr utlån av litteratur i SMS-format.
– Jeg håper dette blir én av mange måter folk vil lese litteratur på, sier Siri Odfjell Risdal.
Danske SMSPress står bak konseptet. De utgir litteratur til mobiler i både Danmark, Norge og Sverige. Hele 42 biblioteker i Danmark tilbyr utlån. At Norge ligger bak nabolandet, tror Risdal baserer seg på at det tar tid å introdusere nye trender.
– Dette er ganske nytt enda, derfor tar det tid å få introdusert konseptet for folk, forklarer Risdal.
Stavanger bibliotek har jobbet siden februar med å få på plass det tekniske, og utlån blir tilgjengelig for brukerne i løpet av de neste ukene.
Nytt lesemønster
Christian Winther, partner og redaktør i SMSpress, forteller at ideen oppsto en dag han leste en artikkel om at folk under 30 år ikke leser litteratur på samme måte som før.
– Vi tenkte, hvorfor ikke flytte litteraturen over på et medie man alltid har med seg, sier Winther.
SMSpress startet opp allerede i 2010, og har brukt de siste fem årene på å utforske og etablere litteraturen på mobilen. I 2014 besluttet selskapet å utgi nordisk litteratur, og ikke kun dansk.
– SMS-noveller blir sendt til ens mobil fra hovedpersonene i historien. Som regel kommer en til fem beskjeder om dagen, over en rekke dager. Noen ganger blir man en del av historien om kan svare tilbake, andre dager er man en flue på veggen. Det er altså ikke vanlige bøker som er delt opp i SMSer, forklarer Winther.
Første SMS-forfatter i Norge
Simon Stranger blir den første forfatteren i Norge som utgir noveller i SMS-format. Han forteller til NRK Nyhetsmorgen at novellen består av ti tekstmeldinger.
– Den handler om hvilke mulige fremtidige "jeg" vi kan bli. Så man får da tekstmeldinger fra mange mulige versjoner av seg selv fra fremtiden, forteller Stranger til NRK.
Siri Odfjell Risdal forteller at også verk skrevet av danske og svenske forfattere vil bli oversatt og gjort tilgjenglig som SMS-noveller på norsk.
Julekalender på SMS
Stavanger bibliotek har kjøpt en ettårig lisensavtale, og vil før jul blant annet tilby leserne en julekalender i SMS-format.
– Lengden på meldingene varierer ut fra hva forfatteren ønsker, og må også tilpasses formatet, sier Risdal.
Hun ser SMS-formatet som en ny og spennende litterær opplevelse, og er opptatt av at biblioteket skal gi fri tilgang til all litteratur uavhengig av plattform.
I Kulturdepartementets nasjonale bibliotekstrategi for 2015-2018, skriver kulturminister, Thorild Widvey, at "informasjon, kunnskap og kulturarv skal gjøres tilgjengelig for alle, både på fysiske og digitale plattformer."
Risdal tror SMS-formatet kan gi en ny åpning for digital kulturell input.
Aldri hørt om
Juni Folge (17) og Thea Larsen (17) besøker ofte biblioteket, men har aldri hørt om litteratur på SMS.
– Vi har venninner som leser bøker på mobil og nettbrett, men SMS-noveller har vi ikke sett før, sier Larsen.
Jentene, som sitter mellom hyllene på Deichmanske bibliotek i Oslo, tror den yngre generasjonen vil benytte seg enda mer av digitale plattformer i årene som kommer.
– Jeg kunne godt tenkt meg å lese SMS-noveller, man slipper at det blir alt for mye tekst, sier Folge.
Stipendiat ved Universitetet i OsloAasta Marie Bjorvand Bjørkøy håper SMS-formatet blir en trend. Foto:Pressebilde UiO
Stipendiat ved Universitetet i Oslo, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, tror dette kan skape en trend innenfor litteraturen.
– Nye skrivemåter skaper nye tenkemåter, og omvendt. Jeg tror dette kan få mange til å se at litteratur er så mangt og kan brukes på forskjellige måter og i så mange anledninger, sier Bjørkøy.
Hun har undervist i et kurs om noveller og forsket på sjangeren.
– Det morsomte med SMS-novella er jo det åpne, gåtefulle og usikre den nødvendigvis bringer med seg, fordi den jo er kort og knapp. Det gir mange lesemåter, og akkurat det ser jeg som et pluss, mener hun.
Twitter-noveller
Noveller har blitt gitt ut på flere moderne kanaler. Forfatteren Frode Grytten publiserte noveller i form av Twitter-meldinger, som begrenser seg til 140 tegn. Grytten har i dag over 33 000 følgere på plattformen. Twitter-novellene resulterte i boken "Vente på fuglen", som ble utgitt i samarbeid med Kagge forlag i 2014. Grytten fortalte til NRK i fjor at han ikke hadde trodd novellene skulle ende i en bok.
– Egentlig synes jeg det var fint å ha noe som bare fantes på internett for de som gadd å lese det, forteller Grytten til NRK.
Forfatteren mener at Twitter kan være brutalt, ettersom kritikken kan komme med en gang, uten filter.
– Jeg tror kanskje det er noe av grunnen til at mange forfattere holder seg unna Twitter også, sier Grytten.
BillettautomatVille du lest noveller om de kom i slikt format? Foto: Maja Lindseth
Og i den franske byen Grenoble kan man fra en liten automat få ut små noveller. Slik som man for eksempel på apoteket trykker for kølapp, skrives det i stedet ut korte histoirer. Mange bruker telefonen som tidsfordriv, men i Grenoble skal automatene bidra med få tilbake noe av lesergleden man mistet i den teknologiske revolusjonen, skriver nettstedet Konibi.com.
– Dette er også et morsomt konsept. Den åpner for nye måter å forholde seg til og bruke litteraturen på. Og det er bra, sier Bjørkøy.