Studentklubben som ble Oslos største filmfestival
Torsdag denne uken begynner årets Film fra Sør-festival. Det hele startet med engasjerte studenter. I år feirer de 25-årsjubileum.
Stjerneregissører som Abderrahmane Sissako og Pablo Larraín kommer til Oslo denne uken for å gjeste Film fra Sør sitt 25-årsjubileum. Festivalen setter fokus på internasjonal film, både dokumentarer og fiksjon, spesielt fra land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. I løpet av elleve dager skal utvalgte kinoer i Oslo vise 84 forskjellige filmer på seks forskjellige steder i Oslo. Festivalen har ikke bare filmvisninger, men også forskjellige typer arrangementer som besøk av regissører, anime-minefestival og kulinarisk kino med matservering.
Voksende interesse for verdensfilm
Film fra Sør har ikke bare overlevd i 25 år. De har også rukket å bli Oslos største filmfestival, og Nord-Europas ledende i sin sjanger. I fjor hadde de ca. 25 000 besøkende, og hele 70 av filmene ble vist for fulle saler.
Markeds- og kommunikasjonssjef i Film fra Sør, Ida Johannessen, tror grunnen til at festivalen har overlevd så lenge, er at organisasjonen har flere ben å stå på enn de elleve festivaldagene. Det gjør at de har kontakt med sitt publikum hele året. Samtidig mener hun det er flere grunner til at publikumstallene øker.
Det er ikke bare i Norge det er voksende interesse for nisjefilmer som dem Film fra Sør viser.
– Vi er jo på filmfestivaler rundt i verden, og det mange ikke vet, er at folk faktisk står timesvis i kø for å se filmer fra sør. Verdensfilmer har ekstremt høy status i den internasjonale bransjen, forteller hun.
Startet som studentklubb
Film fra Sør startet som et utspring fra Blindern Filmklubb. Johannessen forteller at studenter lurte på hvorfor det ikke ble vist Latin-Amerikanske filmer på norske kinoer.
– Det var jo en studentgruppe, så det fantes ikke penger til å besøke de store filmfestivalene. Da ble det å sette seg på telefonen, ringe via noen sprakete telefonlinjer og krysse fingrene for at det kom en filmkopi til riktig tid, sier hun.
Film fra Sør delte seg dermed fra Blindern Filmklubb, som de var en del av til å begynne med. Resten av filmklubben bestod, og heter i dag Cinema Neuf. Mona Sjøli er leder i filmklubben. Hun påpeker at de ikke kommer til å følge i Film fra Sør sine fotspor, selv om det finnes likhetstrekk mellom de to.
De to organisasjonene har ikke noe spesielt samarbeid i dag, men for to år siden hadde Film fra Sør visninger hos Cinema Neuf. Det er Cinema Neuf-lederen positiv til å gjenta.
– Det var litt morsomt, for da følte vi at de på en måte kom hjemom en tur. Vi kommer kanskje til å gjøre det igjen, for det var jo veldig gøy å samarbeide, sier Sjøli.
Visjoner for fremtiden
I sommer kunne publikum stemme frem en ønskereprise blant visninger Film fra Sør har hatt tidligere. Ida Johannessen forteller at dette er en markering av alt som har vært, men også en markering for at festivalen er her for å bli. De har mange visjoner og mål for tiden som kommer.
– Vi skal fortsette å få de beste gjestene, og de beste filmene fra sør. Dessuten er det et håp om at det på sikt ikke blir nødvendig å ha en festival som er helt nisje, fordi filmene er såpass bra at de blir løftet frem på kino året rundt, sier hun.
I dag er bare fire til fem prosent av filmene som blir vist på norsk kino som kommer fra sør. Johannessen forteller at de ønsker å doble dette tallet, men det betyr ikke at festivalen Film fra Sør skal bikke over til å bli helårskino.
– Film fra Sør-festivalen skal være her for alltid. Den består, det er det ingen tvil om.