Ikke bare positive om framtidenes bibliotek

18 av 25 stillingsutlysninger fra Oslos bibliotek krever ikke fagkompetanse, skriver Klassekampen. Bibliotekene vil ansette kokker og folk med DIY-kompetanse (”Do It Yourself”). Kristin Danielsen, biblioteksjef i Oslo, ønsker at bibliotekene skal bli en kulturarena, hvor man kan komme og lære noe nytt, blant annet ”å designe i 3D, eller bruke en 3D printer.” Student ved bibliotek- og informasjonsfag ved HiOA, Marie Alming er skeptisk til denne utviklingen.

Skeptisk til endringer

– Jeg er litt irritert fordi jeg har studert litteraturvitenskap tidligere. Jeg har søkt bibliotekstillinger før og jeg har følt at jeg ikke kommer noen vei med de søknadene fordi de  har vært opptatt av at man skal ha fagkompetansen. Da dette ble en diskusjon, tenkte jeg, ”skal de snu igjen nå, akkurat når jeg har begynt på utdanningen.”

Bibliotekene er en av flere offentlige institusjoner som merker at for å tiltrekke seg besøkende, må de fornye seg. Man må forvente mer av et bibliotek enn bare utlån av bøker, film og musikk. Danielsen sier til Aftenposten at ”vi skal gå fra å finne, hente og levere til å skape og dele.”

Det er denne forandringer Alming er bekymret for. Om Bibliotekene skal fokusere mer på andre tilbud enn det en bibliotekar kan tilby, vil det være behov for mer og en annen type kompetanse enn det profesjonsutdanningen ved linjen for bibliotek- og informasjonsfag ved HiOA kan tilby.

Fagkompetansen svekkes

I følge bibliotekforbundet vil fagkompetansen hos bibliotekansatte svekkes som en konsekvens av denne utviklingen. Alming sier seg enig. 

– Det viser til lite respekt for den fagkompetansen bibliotekarer har. Det er viktig at man snakker om at det er en annen type kunnskap man får som utdannet bibliotekar. Det betyr ikke at man bare skal ha den typen kunnskap, men hvis flertallet av de ansatte er kandidater fra utenfor, så tror jeg nok det er med på å svekke respekten.

”Kulturinstitusjoner”

Danielsen sier til Morgenbladet at vi ”må tenke på kunnskapsformidling på en annen måte, vi er nødt til å gå i oss selv og lage relevante arrangementer, ikke for å konkurrere med andre kulturinstitusjoner, men for å være et supplement.”

Deichmanske på Lambertseter har gjort akkurat dette. 22 oktober åpnet biblioteket på Lambertseter som et meråpnet bibliotek. Filialen vil være åpen fra kl. 7 til 23 året rundt.

Heidi Scarth Hansen, avdelingsleder ved Lambertseterfilialen, stiller seg positivt til endringene som skjer.

– Det meråpne biblioteket har vært en stor suksess. Vi opplever at studenter kommer tidlig på dagen og kan sitte til langt på kveldene.

Lambertseter har opplevd en besøksøkning på 25% etter at de endret til et meråpet biblioteket, samt 1500 oppgraderte kort. For å få lov til å være på biblioteket i ubemannet tid må du være over 15 år gammel og skrive under på en kontrakt.

Hansen tror ikke at endringen i bibliotekene har så mye å si for fagkompetansen.

– Fra gammelt av har det vært både bibliotekarer med og uten fagutdannelse. Vi er på jakt etter mennesker som kan å formidle og som ønsker å møte mennesker. Jeg er ikke redd for disse endringene. Det er viktig å ansette forskjellige typer mennesker med forskjellig kunnskap fordi samfunnet endrer seg.

Krisemaksimering

Alming tror endringene i hva man kan forvente av en bibliotekar kan være en form for krisetenkning. Hun påpeker at det ikke bare er bibliotekene som er i endring.

– Jeg tror det er litt krisetenkning på mange områder. Når jeg høres sånn ”framtidens bibliotek” blir jeg litt sliten av det.

Alming påpeker at journalistikk er også en felt som er under press. Avisene skal ikke være aviser, de skal være medieinstitusjoner.

Bibliotekene er ikke de eneste institusjonene som må tenke nytt for å tiltrekke seg besøkende. Mediehusene tenker jo også nytt for å tiltrekke seg lesere og inntekt på, som innholdsmarkedsføring. Dette kan endre forventingene folk har til tjenester de benytter seg av, og det kan skape uro blant studenter som vet at jobbmarkedet allerede er vanskelig.

Alming mener at om man forholder til til hva man forventer av en tjeneste, og ikke alltid prøver å tenkte nytt, men istedenfor jobber med kvalitet, vil det bli lettere for studentene.

– Jeg tror ikke at det er bare på biblioteksfronten vi ser dette. Jeg tenker det er litt krisemaksimering.