En ny generasjons debattant

André Jensen jogger opp på scenen. Sammen med kameraten Espen Stenersrød skal han sjarmere et fullsatt hus med én låt. Stortingsvalget er tre dager unna, og med tre minutters scenetid skal hip-hop-duoen prøve å plante litt mer sosialt engasjement i tilskuerne på Blå. Det er tid for dem å legge fram sitt innlegg i Rapvalg 2009. Valgvinneren stikker av med 10.000 kroner.

Appellen

«Hvorfor gjør dere ingen skikkelige ting for miljøet, og skylder alt ansvar over på innbyggerne? Tror du virkelig at vi tar etiske valg, når det som er miljøvennlig, fortsatt er dyrere?»

Spørsmålene hagler fra den 21 år gamle rapperen mens trommerytmer og elektriske melodier strømmer ut av høytalerne.

«Vi hadde spart ambulanse og menneskeliv, hvis det var mye billigere å reise kollektivt. Hvordan kan det være dyr bom og bensin når det ikke er noe rimelig alternativ?» spør han akkompagnert av kameraten og tonene fra høytalerne.

Ikke akkurat det man er vant til fra MTV, men melodiøs, hemningsløs og skjorteløs hadde nok ikke appellen glidd helt inn i Stortingets spørretime heller.

– Til glede for dere i publikum som liker tynne, bleike overkropper…

Retorikken

Førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og retorikkekspert Jens E. Kjeldsen mener Rapvalg-ideen er veldig god.

– Det viktigste med et slikt arrangement er at ungdommen får styre selv. Siden 1814 har politisk retorikk utviklet seg vekk fra avgrensede og lukkede rom, og til en mye åpnere kommunikasjon. Men hvis ungdommen skal skape god retorikk, krever det at de holder seg opplyst.

Valgoppslutningen blant unge stemmeberettigede er tradisjonelt lav, med kun 55 prosent oppslutning i aldersgruppen 18 – 21 år i sist stortingsvalg. Kjeldsen mener politikerne selv må passe på å ikke prøve seg på «hippe» utspill, men at politikernes kommunikasjon beveger seg mot en mer fengende innpakning.

– Vi ser hvor effektiv Obama har vært i USA, og en stor del av utviklingen i Skandinavia har vært etter inspirasjon fra utlandet. Men det er viktig at politikerne formidler på sine egne premisser. Hvis norske politikere skal skape god og effektiv retorikk, bør de først og fremst finne gode argumenter.

Til tross for at politisk retorikk utvikler seg i en mer folkelig og fengende retning, mener Kjeldsen at politikerne bør overlate rap til de unge.

– Det ville blitt som foreldre som har på seg ungdommelige klær. Barna deres vil bare synes det er patetisk.

Taleskrivningen

André Jensen sitter foran en velbrukt Mac i leiligheten på Furulund. Den 1,98 meter høye kroppen er brettet sammen i en lav kontorstol omgitt av musikkutstyr og papirbiter med blå pennestreker. I innbitt stillhet stirrer André Jensen ned på papirlappen foran seg.

– Det må jo rime også…

Han trommer litt med pennen, og setter på beaten han har brukt den siste halvtimen på å sy sammen.

– Pinlig enkel «Nintendo-musikk», men det er en del av sjarmen. Og jeg fikk ikke begynt før det bare var én dag igjen av fristen, innrømmer han med en liten latter.

Det fjerne trafikksuset fra utenfor det åpne vinduet druknes raskt i lyden fra de to høytalerne. André Jensen nikker i takt med musikken, hvisker, veiver litt med pennen mens han stirrer ned på papiret, og venter på at det skal avsløre hemmelighetene sine. Det er en langsom prosess, men ordene faller på plass.

I et hjørne står et mikrofonstativ, nesten to meter høyt. Et elektrisk piano langs veggen fungerer som stativ for et grått og svart DJ-bord, og ved siden av pianoet står én eske med nok LP-plater til å fylle to. Høytalerne og ledning-spagettien på gulvet etterlater liten tvil. Dette rommet tilhører en musiker.

– Ha! Her sitter jeg, på beste vestkant, og skriver politisk rap, snøfter han muntert. Og det er lite med André Jensen som minner om rapperne fra TV. Høy, blek og hengslete, med klær i edruelig størrelse og mytologibok i veska. Artistnavnet «André Jensen» kan vel heller ikke sies å være det tøffeste på gata.

– Jeg fant ut at hvis jeg er meg selv på scenen – hvorfor skal jeg kalle meg noe annet?

Dagsordenen

Rapvalg-general Camilo Heredia har lang fartstid i hip-hop, og er ikke i tvil om det politiske potensialet i rap.

– Hip-hop er politikk. I utgangspunktet var det en måte for svake stemmer å bli hørt i samfunnet. Det man ser på MTV er kommersialisert, og ikke hva kulturen handler om, forteller han.

Hjemme i leiligheten sin er André Jensen helt enig.

– Jeg vil kommunisere med folk, og forhåpentligvis gjør de som jeg ber dem; tenker seg om.

Den rappende kunststudenten er ikke aktiv i noe politiske parti, men i konkurransen om å opplyse føler han at han ligger et hode foran politikerne.

– Det jeg kan gjøre, som de ikke kan, er ganske enkelt å være ærlig. Jeg har ingenting å forsvare eller leve opp til. Det kan hende at prosjektet er dødfødt, siden folk ofte ikke gidder å tenke, men så liker jeg jo selve rappingen også. Jeg gjør det ikke for å være snill, smiler han og trekker på skuldrene.

– Men jeg vil påstå at tekstene mine har mer innhold enn en vanlig Frp-plakat. Du får sagt mye i rap.

Valgdagen

André Jensen står blant publikumet på Blå. Første deltaker i Rapvalg står på scenen, og Jensen prøver å legge en slagplan ut ifra hvordan første deltaker ser ut der oppe.

– Jeg føler at jeg ikke kan teksten min ordentlig, jeg, sier han til kjæresten, og tar seg til skjegget. Ti artister står mellom ham og spotlighten. Ute i salen er det bare et tynt grønt lys som opplyser ansiktet hans. Ingen av de andre lyskasterne når stort lenger opp enn til skjortebrystet.

Om ikke lenge er det hans tur til å gjøre et forsøk på å opplyse. Blå er fylt av hip-hoppere, og mange følger også valget over internett. Målet er at så menge unge som mulig trekker til stemmeurnene på valgdagen.

André Jensen står og tripper spent bak scenen.

– Passe nervøs nå, forteller han, og skuer ut på publikum.

Men når det endelig blir hans tur, får han senket skuldrene og hevet stemmen. Han griper mikrofonen, og får endelig kommet med budskapet sitt.

– Hør, se, tenk, velg! Ikke la dem slippe billig unna med stemmen din!

Og vinneren er…

André Jensen småtripper litt. Sammen med Espen Stenersrød fordriver han tiden med en improvisert rap. Valgresultatet er forsinket. Litt etter at den andre fristen har gått ut, kommer endelig dommen.

«… Kaveh og Arshad!»

Blå fylles med applaus og roping. To unge raptalenter småløper opp på scenen og veiver med armene. André Jensen nikker småskuffet til avgjørelsen.
– Godt valg.