Jakten på manndommen

Det knekker i grener inne i skogen. Kjell Arne ligger helt stiv bak den store høyballen. Tviholder på børsa. Han gløtter bort på gutten ved siden av seg som for ti sekunder siden latet som han var en elgokse.

Plutselig kommer hun løpende ut av skogen og over grøfta. Hun stirrer utover åkeren. 15 meter unna guttene stopper hun opp og ser utover landskapet. Hun ser ikke guttene, hun ser en annen vei.

Kjell Arne vet hva han må gjøre. Det er nå eller aldri. Han krummer pekefingeren. Krummer pekefingeren, og lukker øynene i noe som virker som en evighet.

Bang.

Stillhet.

Menn og elger

Fra det øyeblikket bladene begynner å bli gule om høsten venter over 50 000 nordmenn på at elgjakten skal starte. Elgjakt er en mannesport. Selv om det har blitt mer og mer attraktivt for damer å spenne børsa på ryggen, er det fremdeles herrene som dominerer. Det handler om mer enn bare elg. Det handler om å være mann.

Fra de er 16 år gamle får unge gutter og jenter lov til å skyte på storvilt. Selv om de kun får lov til å jakte med tilsyn, blir dette sett på som starten på voksenlivet for mange. Spesielt for gutter.

Se slaktingen i lyd og bilder her.

Morgenstund

Det er tidlig morgen på Skage i Nord-Trøndelag. Klokka er halv åtte, tåka ligger som bomull over åkrene på Hammer, isolerer all lyd. I et lite bakerhus, langt fra allfarvei, sitter to gutter og venter. Allerede tidlig i morges var de ute og spionerte. Om noen timer det klart for avspark.

 

Det er 8 timer siden elgjakta offisielt var i gang. Kjell Arne Øvereng (17) og Oddvar Steen (19) spiser frokost i bakerhuset på Hammer, mens de venter på resten av jaktlaget. De har vært ute på morgensafari. Sjekket hvor elgen står. De er spente.  Ni elger vandrer rundt på deres område. De skal tas.

Hjerter av testosteron

Jaktlaget Hammer/Skilleås er et lokalt lag. Innenfor jaktområdet ligger det ti gårder. Her bor de fleste jegerne. Det er familier og venner som etter hvert siger inn i det lille bakerhuset. De er kledd i grønt og oransje, og bærer på gigantiske matpakker og frysetørket kaffe.

Et hint av flatbrødlukt minner om hva bakerhuset brukes til resten av året. For øyeblikket overskygges eventuelt flatbrød av de varme vaflene som blir båret inn av jaktlagets eneste kvinne. Dette er en manneverden. Testosteronet ligger som et tykt lag i huset. 15 hjerter dunker hardt av spenning. 30 øyne lyser av drømmen om elg og grønne skoger lyser. De er klare for jakt.

Her kan du følge Kjell Arne på jakt

Det første drevet

Kjell Arne og tremeningen Johannes (17) har vært med på jakta siden de var 13 år. I år bærer de eget gevær. Kjell Arne var med i fjor også, uten å se en eneste elg. For Johannes er det første gang han får være med ut med børse. De er ikke lenger besøkende, men en del av det store jaktlaget.

– Vi har en regel i laget vårt: Ingen under 13 år får være med ut, sier jaktleder Kjeil Øvereng. – Men de fleste i laget mener ungdommene er jaktens fremtid, og derfor må de få være med fra de er såpass gamle. Så kan de bli jegere.

Det er tåke, og sannsynligheten for å se elg er minimal. Derfor starter de på områdene der de sjelden får dyr uansett. Mens de venter på at sola skal sprekke frem.

– Dere starter med å gå, sier pappa og jaktleder Øvereng. Han har et håp om at guttene skal få skutt i dag, men de må starte rolig.

Kjell Arne får den lengste ruta, og trasker seg gjennom den tette skogen. Over trær, under trær, over gjerder og elver. Han virker bestemt og vet hvor han skal. På sambandet skraper beskjeden om det alle vet: Det er lite elg å se. Ikke engang hunden Susi har fått ferten av noe. Kjell Arne svarer stille:

– Jeg vet ikke helt hvor jeg er akkurat nå, men jeg går langs elven.

De fortsetter til de møter veien. Så starter de på nytt. Tåken er tett. På de åpne slettene ser de ingenting. Etter ti minutter finner Kjell Arne spor etter elg. Men de er gamle. Han melder dem ikke inn. Ingen vits.

Du blir ikke jeger på en dag. Det krever trening. Sporene er knapt synlige og det å skimte en elg i tykk skog, og enda tykkere tåke, er ikke like lett som det ser ut.

Les mer om Elgjakt på Storviltskolen.

 Oddvar Steen (19) er klar for jakt. Foto: Torill Henriksen

Mer gutter enn menn.

Hans Estensen fra Overhalla er lærer for unge jenter og gutter i Nord-Trøndelag hvert år før jakta. Han mener ikke at det handler om gutter som blir menn, men heller om menn som blir gutter igjen.

– Slik som jeg ser det blir du ikke mer mann om du skyter elg. Det er mer den unge krigeren som drar på jakt, og det kreves en ungdommelig spirit, sier Estensen.

Han er godt kjent i nærmiljøet som en stor jaktentusiast, og har tidligere stilt i Jakt og Fiske, for å vise fram sin store hobby. Han sier det er ikke lenger like mange unge som tar jegerprøven.

– Det er for det meste sønner og døtre av jegere og grunneiere som velger å jakte, det er en familiegreie, forteller Estensen.

Grunnen til dette mener Estensen har mye å gjøre med økonomi. Prisen for å jakte, og resursene det har sier han er såpass høye at det krever mye for at ungdommer uten tilknytning til lag og grunneiere skal starte med elgjakt alene.

Snur på flisa

I bakerhuset er det lunsjtid. Testosteronet er på plass igjen. 45 brødskiver hives innpå og det klirrer i termoser. Kjersti steker ostesmørbrød i flatbrødovnen. Latteren rister i taket og praten går heftig mellom stolene. Igjen starter planleggingen. Hvem skal sitte og hvem skal gå. Når Øvereng begynner å sette opp listen blir det stille. Alle lytter.

Alle får sagt sitt, men det er sjefen som bestemmer. Han gjør enkel prosess og snur plasseringen fra forrige drev.

– Jeg vil at ungguttene skal få prøvd å skyte i dag, sier han. – Det er viktig å la dem prøve seg.

Kjell Arne blir plassert i et tårn, der han har noe å lene seg til for å få bedre skytemuligheter. Han vil ikke stå rett opp og ned. Johannes skal sitte sammen med Kjersti. Siden han er den eneste uten samband.

Nå er alle klare for å skyte elg.

Det er her de får elg hvert eneste år. På myra. I fjor ble det tatt fem elger på dette stedet første dagen. Men det er ikke mye spenning i det.

– Det er mer åkerskyting, det på myra, sier Kjell Arne. – Det er ikke like spennende som å jakte i skogen.

Men unggutten er likevel spent før det bærer ut på myra. Han lader børsa og legger den forsiktig på ryggen. Når de nesten er kommet bort til tårnet får han instruksjonene. Jan Fossland er gammel ringrev og forklarer hvor elgen bruker å komme.

– Der skøyt ”Franken” sjuspiringen for to år siden.

Han peker borti enden av myra. Der kommer elgen alltid. Kjell Arne klatrer opp i tårnet. Han speider utover, ser de oransje luene i myrterrenget. Han er klar.

 

Jan Fossland (62) forteller Kjell Arne hvor elgen pleier å komme. Foto: Torill Henriksen.

På post

Å sitte på post krever tålmodighet. Her kan jegerne ofte sitte i mange timer og vente på et snev av elg. Enten med lokking, eller med drivere som ”jager” elgen mot postene. På Hammer/Skilleås går de drivere.

Kjell Arne står lent mot gjerdet i tårnet. Det er helt stille på myra. Han ser frem og tilbake. Lytter på sambadet. Av og til kommer det beskjeder om elg. Kjell Arne ser ingen elg.

Han hører det smeller. På postene rundt han blir det skutt. Til sammen tre elger skytes på en halvtime. Sambandet snakker. Han har ingenting å si. Så blir det stille igjen.

–  Det er elg i ”drevet”.

Driverne har observert elg inne i skogholtet. Den er på vei ut.

Det spraker i radioen. Stemningen øker. Kjell Arne peker dit hvor elgene hvert øyeblikk skal sprette ut av skoglinjen, og ut på myra. Han klemmer på børse-remmen, flytter litt på beinet. Venter.

Den eneste lyden som er å høre er duggdråper som faller ned fra de små trærne. Han stirrer ut mot det ene hjørnet av den lange myra. Her kommer de straks sprettende ut, og han er klar til å skyte. Noe beveger seg mellom trærne. Han gir beskjed over radioen om at noe er på vei. Han vet godt hva det er. Kongen har kommet på besøk.

To smell kaster seg langs myra og opp til fjellet. Det er nesten så man hører kulebanen. To skarpe lyder uten frykt.

Stillhet.

John Ove, på posten bortenfor, har skutt. Hjertet synker litt igjen.

Stort bytte

Fire elger blir skutt på den lille timen drevet varer. Små dyr. Kalver og fjorddyr. Flere av jegerne samles borte ved den siste kalven. Stemningen er munter igjen. Guttene har ikke fått skutt. Kjell Arne har så vidt sett en elg. Johannes har sett en katt. Men de graver seg ikke ned i myrhullet for det. Laget har skutt fire elger og er på vei til å tangere fjorårets rekordåpning på fem dyr første dagen.

Guttene har skutt elg og diskuterer hva de skal gjøre med innmaten. Hør opptaket her.

Men først kommer den delen guttene er gode på. Elgen skal gjøres opp før den blir fraktet. Alle jegerne har med seg kniver, og setter i gang i å skjære i den døde fjordoksen som ligger på den våte bakken. Idet de snur elgen, slipper den luften ut av lungene for siste gang.

På fem minutter er elgen tom og klar til å bli hentet. Gruppen deler seg. Kjell Arne blir sendt tilbake til gården for å starte slaktingen. Han er traktorsjef. Johannes blir igjen og får sitte bakpå firhjulingen som henter elgen, med bena over magen på det livløse dyret. For guttene er dette livet.

Små barn og elg

Vel hjemme på gården er det klart for slakting. Dette har guttene gjort før og vet akkurat hva som skal gjøres. De snitter, flår og heiser elg. Brekker av bein som om det var kvister. Dette er jobb.

Og selv om det er godt å vite at det har blitt elg, legger det seg en stillhet over guttene, en lett skuffelse, som nesten ikke merkes.

Nå har guttene blitt menn.

Stemmen er grovere, mer bestemt. Det lukter muskler og varmt blod. Utenfor står hunden Susi og roper. Hun vil også delta på slaktingen. Tre smågutter trasker rundt inne på låven. De er langt fra gamle nok til å jakte. Men her inne får de være med å se. Og ta. Og kanskje prøve litt.

Om noen år skal også de gjøres klar til å bli jegere. De ser opp på guttene som har fått vært med på jakten. Det lyser i de små øynene. De ønsker også å bli så store.

I slakterhuset får de minste også være med. F.v. Kjersti Jensen, Isak Mørkved Hustad og Ole Håkon Aagård. Foto: Torill Henriksen

Laget bruker å være kjappe med å fylle kvoten. Skage og Overhalla er overfylt av elg, og det er ikke noe problem å finne dyr. Første dagen tangerer de fjorårets rekord på fem elger.

Etter fire dager har laget skutt ni dyr.

Full kvote. Men de har fått lov til å skyte et av nabovallets kvote. Dette er siste dagen til Kjell Arne. De er ferdige for dagen, dagens to dyr er flådd og gjort klare. Det ble ikke elg i år heller. Frustrasjonen merkes så vidt, han har gitt opp.

Siste sjanse

Det er da telefonen ringer. Noen har sett en elg på en åker. Kjell Arne og noen av de andre jegerne hopper i bilen og kjører for å se. Når de kommer bort får de beskjed om at det er en fjordku. De kan ta den. Men kua er godt gjemt ute på marken.

Kjell Arne og Bjørnar hopper ut av bilen. Den kjører lenger bort for å holde elgen opptatt. Guttene sniker seg bort til noen høyballer som ligger ute på åkeren.
Men de er ikke stille nok. Elgen snur seg, og stirrer mot de to guttene, før den rusler inn i skogen igjen. Sjansen er tapt. Guttene nekter å gi seg. Den kommer til å komme ut igjen.

De går bort til høyballene, og Kjell Arne legger seg klar. Han legger børsa ned på høyballene og venter. Bjørnar prøver å lokke på elgen.

Det knekker høyt i skogen. Guttene stivner og stirrer mot skogholtet i enden av åkeren. Ingen av dem vet hva som venter, men de vet begge to at noe kommer ut.

Skuddet

Så skjer det. Utifra skogkrattet kommer dronningen løpende. Over den lille grøften og tilbake over åkeren. Hun har siktet seg inn på høyballene der Kjell Arne og Bjørnar ligger. Guttene stivner og ser på det store dyret som kommer mot dem. Plutselig stopper hun og snur seg. Nå står hun med siden mot guttene. Perfekt. Hun stiller seg klar for han. Som om det er planlagt.

Kjell Arne nøler ikke. Det finnes ikke tid til det. Nå eller aldri. Han trykker på avtrekkeren og skyter mot dyret. Han treffer. I et øyeblikk vingler hun. Går litt. Før hun faller, knappe ti meter fra der Kjell Arne ligger. Når han kommer bort ser hun opp. Hun er ikke død. Han sikter seg inn på øret, og skyter et ”dauskåt”.

Når de ser på elgen, merker de at dette ikke var en fjorku, men en enslig kalv som gikk uten mor. Kanskje det var derfor den kom løpende når Bjørnar lokket?

Adrenalinet strømmer som en vårelv i kroppen. Kjell Arne har blitt mann og guttunge på samme tid.  Han skjærer ut hjertet fra det livløse dyret. Det ryker og er vått. Han skjelver litt på hånden. Men det gjør ingenting. For han fikk avslutte årets jakt for jaktlaget i Nordgårdan med ei ung dronning, og det er stort for en guttunge.