- Det trengs en revolusjon i barnevernet

- I dag har vi en litt pussig inndeling av barnevernet. Vi har det statlige barnevernet hvor de som jobber der ikke treffer barna og foreldrene. Og så har vi det kommunale barnevernet som gjør drittjobben. Der er det underskudd på mennesker og kompetanse. Dette er veldig problematisk, sier Hjermann.

Han får støtte av barnevernledere, KS og Fagforbundet.

Topptungt statlig barnevern

Barnevernleder i Sande kommune i Vestfold, Torstein Heen, raser mot det han mener er et overorganisert statlig barnevern.

-Tar du en tur til Tønsberg, som er regionskontor for Region Sør, så sitter det sikkert 15 direktører og underdirektører som styrer og organiserer og lager rutiner. De som jobber i fagteam og Bufetat er meget dyktige fagfolk. Jeg tror de er mer frustrert over situasjonen enn det vi i kommunene er. De sitter med enorme byråkratiske forordninger som tar all tiden deres. En fagteam-leder må bruke halvparten av tiden sin til rapporteringer, sier Heen.

-Helt krise

Bernevernlederen mener at noe nå må gjøres.

-Nå er det krise, altså. Det er helt krise. Det blir bare verre og verre, fortsetter han.

Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord mener også at den kommunale delen av barnevernet må styrkes.

- Førstelinjetjenesten er alfa omega. Vi må ta tak i problemer tidlig, og der barna bor, sier hun.

Hun trekker frem at det er kommunene som sitter med nøkkelen til det forebyggende arbeidet.

- Det er de som er nærmest og som må sørge for tilstrekkelig tid til den enkelte. Det er kommunenes oppgave å prøve å finne de gode løsningene i samarbeid med annen kompetanse i barnevernet. Da er det faglig oppfølging, god dialog, veiledning og å skape trygghet som er fasiten, sier Nord.

- Føler seg overprøvd

Anne Jensen, spesialrådgiver i Kommunesektorens organisasjon (KS), mener at mange av kommunene opplever at staten er et overbarnevern.

- Kommunene føler seg overprøvd. Det har ført til en del konflikter. Vi ønsker oss at den myndigheten det kommunale barnevernet har, blir mer anerkjent i praksis, forteller hun.

Hun mener at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bruker Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Barne-, ungdoms- og familiedepartementet (Bufetat) til å styre praksis i det kommunale barnevernet.

- Kommunene vil ha mer ansvar, og da spesielt de store kommunene, sier Jensen.

Barnevernleder Heen kjenner seg igjen.

- Jeg ser for meg at kommunene etter hvert bør kunne ta over flere oppgaver, som for eksempel å finne fosterhjem. Så kan Bufetat hjelpe oss med veiledning og kompetanse, sier Heen.

Mener det statlige barnevernet er på rett vei

Direktør i Bufdir, Mari Trommald, mener fire rapporter som nylig har evaluert det statlige barnevernet peker på at Bufetat har utviklet seg betraktelig siden barnevernreformen i 2004. Hun mener at Bufetat i økende grad har oppnådd både faglige og økonomiske målsettinger som ble satt.

- Bufetat har lykkes med å få et mer likeverdig tilbud i hele landet. Det er større fokus på brukermedvirkning, og kvaliteten i institusjonstilbudet er betydelig styrket, sier Trommald.

Bufetat har i samarbeid med kommunene også gjort egne undersøkelser. Disse viser at barneverntjenestene i kommunene og Bufetat er enige om at det er store mangler ved barnevernets tjenestetilbud både i det kommunale og i det statlige barnevernet.

Trommald kjenner seg ikke igjen i kritikken om samarbeidet mellom staten og kommunene.

-Hovedfunn i en undersøkelse som ble gjort i fjor høst er at kommunene i hovedsak er tilfredse med samarbeidet med Bufetat, sier Trommald.

Hun understreker samtidig at barnevernet alltid kan bli bedre.

-På bakgrunn av fagrapporter, brukerundersøkelser og tilbakemeldinger fra kommunene, har vi satt i gang et omfattende arbeid med kvalitetsutvikling av hele tjenestetilbudet i Bufetat, avslutter hun.

Barnevernsreformen 2004

De viktigste målene for reformen på barnevernsområdet var:

• å sikre en bedre faglig og økonomisk styring av barnevernet

• å sikre like gode tilbud til barn og unge med behov for barneverntjenester uavhengig av hvor i landet de bor

• å utvikle bedre samarbeid med kommunene

• å sikre forsvarlig kvalitet i alle ledd innenfor barnevernet

• å bidra aktivt til faglig videreutvikling av tjenestetilbudet i barnevernet

Kilde: stortinget.no