Nå skal renholdsverstingene stoppes

1. september i fjor ble renholdsbransjen allmenngjort, noe som lovpålegger renholdsfirmaene å lønne de ansatte med minst 151,67 kroner i timen.

Håpet er at allmenngjøringen skal bidra til å rydde opp i den store forekomsten av sosial dumping og bruk av useriøse underleverandører som har preget bransjen de siste årene.

Innfører godkjenningsordning

Nå kommer neste ledd i kampen for å rydde opp i renholdsbransjen. Godkjenningsordningen skal etter planen etableres fra 1. august i år, og det er Arbeidstilsynet som skal drifte det nyetablerte kontoret i Drammen. Kontoret skal besettes av to saksbehandlere og én jurist. Stillingene ble nettopp utlyst.

Når godkjenningsordningen blir innført, må alle renholdsfirmaer bli godkjent for å kunne ta renholdsoppdrag. Det blir også ulovlig for andrepart å benytte seg av renholdsfirmaer som ikke er godkjent.

LES OGSÅ:

Regjeringen har foreslått å bevilge 20 millioner kroner til Arbeidstilsynets godkjenningsordning i statsbudsjettet for 2012. Midlene skal også gå til økt tilsynsaktivitet. Den viktigste begrunnelsen for midlene fra regjeringens side er å hindre sosial dumping slik at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse.

– Bransjen blir mer gjennomskinnelig

NHO har vært en av pådriverne for skjerping av reglene i renholdsbransjen. Kjell Edvard Fixdal i NHO Service tror bransjen blir mer oversiktlig når godkjenningsordningen innføres.

– Disse tiltakene, samt at organisasjonene vil være årvåkne vil gjøre at man får et kontinuerlig søkelys på bransjen. Noen kommer til å klare seg unna i mørke kroker, men stort sett blir bransjen langt mer gjennomskinnelig, mener Fixdal.

Per i dag er det over 8000 registrerte renholdsbedrifter i Brønnøysundregisteret, så det vil ta tid å gjennomføre godkjenningsordningen.

ID-kort kommer samtidig

I bygg- og anleggsbransjen ble det fra 1. januar 2008 innført krav om at alle arbeidstakere skal ha ID-kort. Med godkjenningsordningen kommer samme kravet i renholdsbransjen: alle renholdere skal bære ID-kort.

Inntil nå har ikke Arbeidstilsynet hatt lov til å kreve ID av renholderne når de er ute på tilsyn. Inspektørene har måttet spørre sjefen om kontrakter, og da kan det like så gjerne være andre renholdere sine kontrakter de viser fram.

– Vi vet ikke om de kontraktene vi får se, tilhører renholderne vi har pratet med. I mange tilfeller kan det være snakk om personer uten lovlig opphold i Norge, uten at vi kan sjekke eller følge opp det, sier inspektør Øystein Eriksen i Arbeidstilsynet.

Han tror og håper innføringen av ID-kort vil tilsynsjobben.

– Det gjør jobben vår mye enklere. Det skal egentlig ikke ha noe med tilsynsbiten å gjøre, for det blir to forskjellige enheter. De som skal godkjenne, har ingenting med tilsynet å gjøre.

LES OGSÅ: – De hadde regelrett stjålet adressen min

Men de godkjente firmaene vil ikke bli beskyttet for tilsyn på noe vis.

– Jeg vil gå på tilsyn også til de godkjente virksomhetene for å se om de faktisk gjør det de sier de gjør. For hvis vi da kom på tilsyn der det er en godkjent virksomhet også arbeidstakerne de er ikke innmeldt, de har ikke ID-kort, så kan virksomheten risikere å miste godkjenningen. Så det er et lite ris bak speilet, sier Eriksen.

Fører til flere enkeltmannsforetak

Med nye lover følger også nye måter useriøse bedrifter i bransjen prøver å omgå dem på. Allmenngjøringen som kom i høst, har blant annet har ført til at bakmenn hjelper arbeidstakerne med å opprette enkeltmannsforetak. Dermed er ikke renholderne lenger formelt ansatt i firmaet, og de har ikke krav på den allmenngjorte lønna på minst 151,67 kroner.

LES OGSÅ: Slik prøver de å lure systemet

Arbeidstilsynet kom over en slik sak på et hotell i Oslo som benytte seg av østeuropeiske renholdere med enkeltmannsforetak. De "selvstendig næringsdrivende" ble lønnet lavere enn tariff, men fungerte i realiteten som arbeidstakere. Arbeidstilsynet rapporterte saken inn til direktoratets klageinstans – og fikk medhold: Renholderne måtte anses som arbeidstakere på hotellet.

– Vi har ikke kommet over så mange slike saker ennå, men vi regner med at det blir mer og mer av det. Det blir jo gjort for å unngå allmenngjøringen, avslutter Øystein Eriksen i Arbeidstilsynet.