– Politiet driver forfølgelse av de prostituerte
Det mener Janni Wintherbauer i Prostituertes interesseorganisasjon (PION).
Aldri før har politiet brukt mer penger på arbeid med prostitusjonsfeltet. Til tross for dette viser tall fra Pro senterets rapporter at antallet prostituerte økte med omtrent 500 jenter i 2011.
– Vi mener at det er umulig å føre slike statistikker korrekt. Fra det vi har sett har det blitt færre jenter både på innemarkedet og utemarkedet, sier politibetjent i STOP-gruppen Katrine Lofstad.
Hun mener at menneskehandel og prostitusjon er noen av de viktigste arbeidsområdene politiet har.
Skaper dårligere forhold
– De siste årene har politiet drevet klappjakt på jentene. De driver forfølgelse av de prostituerte, sier Wintherbauer.
Hun mener at det har blitt umulig for jentene å stole på politiet etter sexkjøpsloven kom i 2009. Hun får støtte fra Pro sentret, som i sin rapport for 2011 skriver at jentene er mindre villige til å samarbeide med politiet enn foregående år.
– “Husløs” er nok en av de operasjonene som er verst. Politiet ringer huseieren som jentene leier av og truer med å anmelde ham for hallikparagrafen dersom ikke jenta blir kastet ut på dagen. Hun mister både depositumet sitt og hjemmet sitt, og blir rett og slett kastet på gaten, sier Wintherbauer.
Også Pro sentret kan rapportere om jenter som ikke tør å gå til politiet etter voldtekt i frykt for å bli kastet ut fra der de bor.
Jobber med to tanker i hodet
Politiets hovedmål har de siste årene vært å ødelegge prostitusjonsmarkedet. Politiet mener dette er den mest effektive måten å stanse menneskehandel, viser politiets kriminalrapport for 2010.
– Vårt inntrykk er at de prostituerte synes det er kjipt når vi kommer fordi vi er ”bad for business”, men vi har ofte kontakt med de samme jentene flere ganger og da mener vi at vi får en ganske god kontakt med både dem og andre, sier Lofstad.
Hun mener at det først og fremst er gjennom forebygging at politiet kan ramme nettverk og få en reell og langsiktig nedgang i antall kvinner og barn som utnyttes.
– Pro sentret mener at operasjon "Husløs" går mer utover de prostituerte, enn bakmenn og kunder. Hva tenker dere om det?
– Politiet ser på menneskehandel som et globalt problem. Vi forsøker å gjøre det vi kan for å forhindre at bakmenn frakter kvinner inn til landet for å tjene penger på deres prostitusjon. Vi jobber også målrettet for å ta bakmenn og sexkjøpere, men vi ser nødvendigheten av ha minst to tanker i hodet samtidig, sier Lofstad.
Antallet sexkjøpere har vært stabilt
Sexkjøpere som Journalen har vært i kontakt med, sier selv at de ikke føler seg mer redd for politiet etter at sexkjøpsloven trådde i kraft i 2009.
– Nei, jeg er ikke redd for politiet. Og ser ikke på det som veldig sannsynlig at jeg skal bli tatt, men boten er selvsagt helt hinsides all fornuft, så jeg foretrekker jo å ikke bli tatt, sier sexkjøper ”Ola”.
Antallet norske menn som kjøper sex har ligget stabilt på tretten prosent de siste ti årene, viser tall fra Pro sentret.
– I praksis er hovedjobben til politiet å gjøre livet surt for kvinnene i bransjen, med avhør, trakassering, ransaking, moralisering, og ved at de ødelegger inntektsgrunnlaget deres. Noe som gjør at kvinnene må gå på akkord med sine egne sikkerhetshensyn, sier ”Ola”.
Han mener at STOP-gruppen og de andre politigruppene som jobber med prostitusjon kun skraper på overflaten og skyver markedet mer under jorden.
Flere skaffer seg bakmenn
– Slik markedet er nå er det omtrent umulig for jentene å jobbe alene. De får verken leid hotellrom eller leiligheter med sitt navn og må derfor finne en mann de kan betale for å gjøre disse oppgavene, sier Wintherbauer.
Også de prostituerte bekrefter at dette er tilfellet for mange. En tysk prostituert, som Journalen har vært i kontakt med, forteller at hun er blitt nødt til å slutte som prostituert fordi hun ikke ønsker å skaffe seg en bakmann eller hallik.
– Hva tenker politiet om at flere prostituerte opplyser at de på grunn av politiets arbeid føler seg tvunget til å skaffe seg bakmenn/halliker?
– Dette har vi ikke hørt om og det er selvfølgelig noe vi må se nærmere på, sier Lofstad.