- Private svekker barnevernstjenesten

Holdningen til private konsulenter fra diverse barnevernledere som Journalen har vært i kontakt med, er klar:

- Vi bruker private konsulenter kun til nødstilfeller. De skaper ustabilitet for brukerne våre.  (Barnevernleder)

-Private konsulenter utfører dårlig og kaotisk saksbehandling. (Barnevernleder)

- Umulig å sette seg inn i sakene den private saksbehandleren har behandlet i ettertid. (Barnevernleder)

-Anser bruk av private aktører som faglig uheldig, og synes det kun kan forsvares i veldig spesielle situasjoner. (Barnevernleder)

-Private konsulenter kan være hensiktsmessig for å takle lange køer, men god oppfølging av barn i tiltak forutsetter stabile og faste folk. (Barnevernleder)

Torstein Heen er barnevernleder i Sande kommune i Vestfold, og han vil ikke bruke private konsulenter til saksbehandling.

-Bedrev brannslukking

Men han har selv jobbet som privat konsulent tidligere.

-Jeg har selv jobbet som privat konsulent i nesten fem år. Brorparten av de oppdragene jeg hadde da, var rett og slett å komme inn og bedrive brannslukking. Grunnen til det var at kommunene hadde for mye å gjøre, og ikke klarte å ta unna.

 

Se video fra besøket hos barnevernstjenesten i Sande her.

I sin egen kommune mener han nå at de etter Barnevernsløftet klarer å ta unna arbeidsmengden selv.

-Vi klarer nå å få gjort de undersøkelsessakene vi skal, og jobbe godt med de tiltakene vi setter i gang. Da er det ikke noen grunn til å bruke mye penger på eksterne konsulenter, for det koster en del, sier Heen.

Null kompetanseoverføring

- Ulempen med private konsulenter er at de kommer inn og gjør et stykke arbeid, og så blir de borte. Det som er igjen er det skriftlige de har levert, og det er ikke alltid like bra. Kompetansen blir borte idet de går ut døra, sier Heen. 

Er hovedgrunnen til ikke å bruke private konsulenter penger eller kompetanse?

- For mitt vedkommende vil jeg at kompetansen skal være her. Mange kommuner sliter med at saksbehandlerne ikke tør å møte i Fylkesnemda for eksempel. Jeg har forståelse for at det er en ganske tøff oppgave, men jeg forventer av mine ansatte at de skal tørre å møte likevel. De skal tørre å stå i det, sier Heen.

Økonomisk gunstig, men faglig vanskelig 

Hvorfor sluttet du?

- En av grunnene til at jeg valgte å slutte var den omflakkende tilværelsen. Jeg kunne jobbe en halv dag i Fredrikstad, så kjørte jeg og jobbet en halv dag i for eksempel Sandefjord. Det ble mange timer jobb og reising hver dag, forklarer Heen.

Hovedgrunnen til at han sluttet var at han følte at det han gjorde ikke var riktig.

- Man buser inn og jobber masse. Men så reiser jeg igjen, og ingen der jeg har vært vet hva jeg har gjort. Jeg har ikke snakket med noen, og ingen vil forholde seg til meg. Jeg får ikke lagt igjen noe. I tillegg var opplevelsen av å møte i Fylkesnemda gang på gang litt halvveis forberedt en vanskelig opplevelse. Uten personlig kjennskap til barn og familie ble det veldig robotaktig og stakkato, forklarer Heen.

- Dermed sa jeg fra meg 1,1 millioner i inntekt og gikk ned til mellom 400 000 og 500 000 som jeg har nå, sier han.

Han forklarer videre at han i sine år som konsulent aldri var med på fellesmøter.

- Slik er man effektiv på den saken man jobber med. Men man går også glipp av endel, sier Heen.

-Private svekker barnevernstjenesten

Mette Nord, nestleder i Fagforbundet, er på langt vei enig med Heen.

- Vi er imot at tjenestene skal utvikles i privat regi. Varige tjenester bør utvikles i regi av det offentlige slik at man bygger kompetansen og utvikler kvalitet. De private konsulentene man bruker bør det være på plass til på innsida, sier Nord.

Hun mener det blir ustabile forhold for barna og familiene når de får private konsulenter som omsorgsarbeidere. 

- Å ha barnevernstilbudet på anbud fører til svekket kompetanse for de ansvarlige, og det svekker også på sikt tjenesten, mener Nord.

Nord er også bekymret over kostnadseffektiviteten som hun mener fort kan ta overhånd i et sånt system.

- Dersom disse konsulentene er ansatte i egne virksomheter så ser vi at private tar ut store overskudd. I tillegg trues anbud- lønn- og arbeidsvilkår i et slikt system, sier Nord.
 

Journalen har vært i kontakt med åtte store og små firmaer som tilbyr privat saksbehandling til barnevernet. Ingen av disse ville kommentere eller stille til intervju.