Dagen derpå for bileventyret

– Jeg hadde vært handikappet uten bilen min, slår Avinand Rampersaud fast. I sin burgunderrøde Nissan Datsun kruser han til og fra ingeniørstudiene ved universitet i det søramerikanske Guyana. Bilen har han arvet av faren, som igjen arvet den av sin bror. En gang på 80-tallet ble bilen kjøpt ny i USA og fraktet til den søramerikanske kysten.

– Bilen betyr veldig mye for meg. Jeg bruker den mest til og fra skolen. Når jeg bor fire mil utenfor Georgetown er det veldig deilig å ikke være avhengig av buss, sier Avinand og stryker hånden over de glovarme skinnsetene.

Bileksplosjonen

– Det fins om lag én milliard biler på kloden i dag. Det tok 100 år. Den neste milliarden vil trolig bare ta ti år, sier Erling Holden, som er professor i fornybar energi ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Den største veksten vil foregå i nyindustrialiserte land, som Brasil, India, Kina og Sør-Afrika. Når disse økonomiene vokser øker også bilbruken, ifølge Holden.

– En forskergruppe har påvist direkte sammenheng mellom økning i et lands bruttonasjonalprodukt og utslipp fra transportsektoren, sier han.

Bildrømmen

I Guyana begynner bilbruken å bli hodebry for myndighetene. I 1989 var det 22 000 biler i landet. Ti år senere er tallet 128 000 biler. Det er mye i et land med 700 000 innbyggere. Utbyggingen av veier holder ikke tritt.

Vi har møtt bileiere over hele verden, som bekrefter at bilen har en spesiell plass i deres hjerter.

Les historiene her:

• Gassiske Christian - sjåfør i et land av gående
• John Gway fra Tanzania - ber til Gud om passasjerer
• Japanske Nobuki Usami - sverger til japanske biler
• Avinand Rampersaud fra Guyana - har dårlig samvittighet når han kjører bil

Se programmet "Sommerhyggelig", hvor norske ungdommer forteller og diskuterer hva de tror om bilens fremtid her.

– Bilen er jo en fantastisk oppfinnelse som gir deg muligheten til å komme hvor du vil, når du vil. Man kan dra hjemmefra akkurat når man vil. Og når det gjelder køproblemene, virker det som folk venner seg til det. Jeg var i Barcelona i fjor og det er utrolig hvor mye tid man er villig til å sitte i bilkø, bare man får lov til å sitte i egen bil. Transportøkonomisk institutt gjorde en undersøkelse der de fant ut at når folk setter seg i bilen for å dra på jobb, så regner de fortsatt som hjemmetid. Mens for dem som brukte buss begynner arbeidstiden idet de går bort på bussholdeplassen. Bilen er en slags hjemmesfære, forklarer professor Holden.

Bilmareritt

Men det som er en drøm for bilfabrikantene, er et mareritt for miljøvernerne. Dersom trenden fortsetter spøker det for klimamålene.

– Transportsektoren står for 20 prosent av de menneskeskapte klimaproblemene i verden. I OECD-landene er andelen 30 prosent og i Norge er den 40 prosent, sier Holden.

Tviler på teknologien

– Dersom vi skal nå klimamålet om maks to grader temperaturstigning innen 2050 ved hjelp av teknologi, må de snart to milliarder bilene i verden bruke 0,026 liter bensin eller diesel per mil. Alternativt må de være tilnærmet nullutslippskjøretøy drevet av elektrisitet eller biodrivstoff, sier Holden.

- Men det fins ikke noe tegn til at denne teknologien vil bli utviklet innen fristene vi har satt oss. Derfor kan vi ikke legge alt på teknologiens skuldre. Vi må velge: Enten må vi gi opp de strenge klimamålsetningene våre, eller vi må reise mindre, mener han.

Dårlig miljøsamvittighet

Avinand Rampersaud stamper joggeskogen i hjulet på sin Nissan Datsun. De røde felgene står til fargen på resten av bilen. I midten av hjulet sitter et Formel 1-merke. Avinand bruker tid på bilen sin.

– Vennene mine liker bilen kjempegodt. De liker at den er gammel, men de vil at jeg skal style den enda mer, med stereoanlegg i baksetet og flammer på sidene. Men pappa, som jeg arvet den av, er bilentusiast og vil at jeg skal la den være som den er, forteller han.

– Tenker du på miljøet når du kjører bil?

- Såklart tenker jeg på miljøet når jeg bruker bilen, med eksos og utslipp og karbondioksid. Hadde jeg hatt muligheten til å unngå å bruke bilen, hadde jeg gjort det, sier Avinand kontant.

– Jeg har hørt om miljøvennlige biler som el-bil, men det er veldig dyrt i Guyana. Jeg tror at den slags type biler ligger langt frem i tid. Guyana er et dyrt land og myndigheten har satt svært høye priser på import av biler. Derfor er det umulig for folk å ta inn miljøvennlige biler, forteller studenten, som mener dette er grunnen til at nesten alle bilene i Guyana går på bensin.

Drømmen om nullutslipp

- Det er lett for oss som allerede har én bil per person å si at bilveksten er en drøm som har blitt til et mareritt, sier Erling Holden.

I en undersøkelse om globale holdninger til klimautfordringene gjort ved Universitetet i Cardiff, finner forskerne ikke overraskende at svært mange av verdens innbyggere ikke har miljøproblemene øverst på bekymringslisten. Terror, krig, helse og personlig økonomi er blant bekymringene folk er mer opptatt av.

– Nærmer bileventyret seg slutten?

– Mange vil hevde at nullutslippsbiler er rett rundt hjørnet. Jeg tror det er litt for optimistisk. Men samtidig er det jo det vi har: Drømmen om nullutslippskjøretøyet som holder liv i ønsket om å få en renere verden. Og man kanskje ikke ta fra oss den heller, sier Holden.