Den amerikanske drømmen

Det er mørkt i salen, på lerretet sitter en mann blodig i en stol. Han er skutt flere ganger i brystet og to hylende kvinner løper hysteriske rundt i den lille fengselscellen i Najayo fengselet de alle er fanget i. «El rey de Najayo» eller «Kongen av Najayo» blir fraktet til sykehuset og de to kvinnene klarer å rømme ut av cellen. Den ene av kvinnene er en ung vakker jente, med rene trekk og langt brunt hår. I det hun løper ut av cellen kuttes scenene og vi ser ikke noe mer til henne i resten av filmen. Det er en liten rolle i «El rey de Najayo»  som har blitt en populær film i den Dominikanske Republikk.

I virkeligheten heter hun Zamantha Díaz  og drømmer, som så mange andre, om å reise vekk fra den Dominikanske Republikk til et land hvor jobbene er bedre betalt. Hjerneflukten er et vanlig fenomen i den Dominikanske Republikk, og årlig flytter de med utdannelse ut av landet for å søke bedre betalte jobber.

Díaz er ferdig utdannet innen markedsføring til sommeren og jobber som lærer for 1.-3. klasse ved siden av studiene, for å nå det endelige målet i livet.

– Min store drøm er å bli skuespiller og flytte til Hollywood, sier hun.

Høsten 2013 har hun planer om å begynne på en av film- og teaterskolene i New York.

Frank Bíez er ekspert på braindrain i den Dominikanske Republikk. Til daglig jobber han for FN. Han forteller at det er et økende problem.

– Konsekvensene er tap av økonomiske-, politiske- og utdanningsresurser fordi kunnskapen forsvinner ut av landet. Hvordan kan vi utdanne folket når vi ikke har gode nok lærere? Dette er stort problem som regjeringen må ta tak i.

Tidligere så regjeringen på de som flyttet ut som tapt kunnskap. Det har endret seg de siste årene på grunn av globaliseringen. De som reiser til andre land kan reklamere for hjemlandet og på den måten, blant annet bygge opp under turistnæringen, som i dag er en av de viktigste næringskildene til den Dominikanske Republikk.

Dessverre har ikke regjeringen benyttet seg av disse mulighetene tidligere, det er først nå de har begynt å se nytteverdien i de som bor utenfor landet, ifølge Bíez.

Mer trygghet og bedre skoler

Det er ikke bare bedre jobbmuligheter som trekker Díaz til USA.

– Jeg liker landet mitt, men det er så mye kriminalitet her. Hvis du blir ranet her, gjør ikke politiet noe for å hjelpe deg. Jeg vet det er mye kriminalitet i USA også, men jeg føler meg tryggere der. Dessuten er skolene mye bedre, sier hun.

I hovedstaden Santo Domingo underviser hun i engelsk.

– Det er ikke så mange i dette landet med kunnskaper i engelsk. Og det er klart at vi som kan det, har bedre muligheter enn de som ikke kan det, derfor er viktig å lære det videre til barna, sier Díaz.

De som har penger sender barna sine på privatskole, fordi de offentlige skolene ikke er bra nok. Det er for eksempel få offentlige skoler som underviser i engelsk og min oppfatning er at kvaliteten på lærerne er dårligere. Det er mange ting jeg ønsker å gjøre for å bedre undervisningen på skolen der jeg jobber, men skolen har ikke resursene til det, forteller hun.

– Den store utflytningen startet da diktatoren vår Rafael Leonidas Trujillo som styrte med jernhånd, ble drept i et attentat i 1961. Mange med høy utdanning benyttet da sjansen til å flytte ut, sier Bíez.

De fleste som emigrerte reiste til USA, Spania, Tyskland, Canada og Italia, Venezuela og Panama. De reier fordi det er bedre betalte jobber i utlandet. Det er stor forskjell på lønningen i den Dominikanske Republikk og for eksempel USA, forteller han.

– Her er det ingen godt betalte jobber. I USA kan jeg til og med jobbe som servitør og fortsatt tjene godt, sier Díaz.

Det er ikke lenge siden hun kom hjem fra ferie i New York for å planlegge senere studier.  Når hun skal studere, er planen å bo sammen med sin kusine som bor der.

– Når jeg er der føler jeg meg lykkelig, sier Díaz.

Zamantha Díaz kommer fra en middelklassefamilie, i Santo Domingo. Ute i gaten høres stemmen til Zamantha lang vei. Hun trener opp sangstemmen for å få bedre muligheter innen skuespilleryrket. Inne på det lille rommet henger bilder fra reisen til USA. Det er ikke første gang hun er der på besøk.

– Jeg ser meg selv som skuespiller i Hollywood om noen år. Jeg trener både musikk dans og drama på fritiden her i Santo Domingo for å bli bedre og i tillegg tar jeg modelljobber, forteller hun. Men det er skuespiller jeg vil bli, sier hun drømmende.

– Da jeg var på settet til filmen «El rey de Najayo» som skuespiller, følte jeg meg hjemme. Jeg skjønte at det er dette jeg vil drive med. Men jeg kan ikke leve av kunstner yrke her i den Dominikanske Republikk, forteller Díaz.

For tre dagers arbeid kan hun tjene 4-5000 pesos (589-736 kr) og det kan gå lang tid mellom hver jobb.

Kommer tilbake i korte perioder

Mange kommer nå tilbake fra Spania på grunn av den økonomiske krisen i landet. Det er tidligere tilfeller hvor tendensen har vist at de flytter ut igjen når landets økonomi stabiliserer seg, forteller Bíez. Et eksempel er Argentina på slutten av 90- til tidlig 2000-tallet da de hadde en økonomisk krise. Mange kom hjem til den Dominikanske Republikk, men flyttet tilbake når økonomien stabiliserte seg, og jeg tror det samme vil skje med Spania, sier Bíez.

Zamantha Díaz må også reise hjem etter studiene for en periode.
 
– Jeg skal søke om støtte fra staten så jeg kan reise til utlandet og studere. Hvis jeg får støtte må jeg komme hjem og jobbe i to år etter endte studier, forteller hun.

– Så fort jeg er ferdig skal jeg flytte til Los Angeles å prøve lykken der, og jeg ønsker ikke å flytte tilbake, legger hun til. Utdannelsen som markedsfører har hun å falle tilbake på hvis hun ikke lykkes som skuespiller.

Tidligere hadde de som flyttet ut av landet ingen rett til påvirkning i politikken. Mange av dem sender penger hjem til fedrelandet, noe som også har vært grunnen til at regjeringen har oppmuntret til at befolkningen skal reise utenlands. På grunn av dette krevde de å få stemmerett ved valg, og ved den siste lovendringen i 2010 fikk de gjennomslag for kravet. Nå er det valg i 22.mai 2012 og det er første gang de 300. 000 utenfor landet kan stemme og påvirke valget.

- Jeg har dessverre få tall, men mitt inntrykk er at det er like mange menn og kvinner som reiser ut av landet. Hvor mange som reiser ut hvert år er også vanskelig å si. Regjeringen har liten oversikt. Det er som regel folk fra byene som reiser ut. Det kan vi se i sammenheng med at det vanligvis er folk fra byene som sitter med de høyeste utdannelsene og med den største kapitalen. På landsbygda er det mye fattigdom og folk har som regel ikke ressursene til å reise utenlands. Bare det å reise innenlands kan være vanskelig for dem, sier Bíez

Selv om hun ser konsekvensene ved at så mange med utdannelse flytter ut, føler hun ikke noe ansvar for å bli igjen for å hjelpe til med å bygge opp landet.

– Det er mitt liv og jeg ønsker å følge drømmen min. Så får noen andre redde landet, smiler hun.