En guyansk sjåfør

- Jeg arvet bilen av faren min, som arvet den av sin bror, som igjen kjøpte den i USA. Bilen er gammel, så jeg må stadig vekk skru litt på motoren. Men den betyr veldig mye for meg. Jeg hadde vært handikapet uten den.

Jeg bor nesten fire mil på utsiden av Georgetown, og med bil kan jeg være på skolen så lenge jeg vil. Det egentlig umulig for meg å reise kollektivt, for jeg må ha med meg så mye bøker og utstyr på skolen. Men bil er jo ikke miljøvennlig. Nesten alle i Georgetown har det, og nesten alle bilene går på bensin.

Guyana er et dyrt land, og avgiften på import av biler er svært høy. Jeg tror ikke det er realistisk å få miljøvennlig biler, for eksempel el-biler, til landet. Det blir rett og slett for dyrt. Men jeg tenker på miljøet, så hadde jeg hatt muligheten til å unngå å bruke bilen, hadde jeg gjort det.

Det er ikke bare jeg som liker og får bruk for bilen. Vennene mine elsker den! De vil at jeg skal lakkere flammer på sidene og installere et stort stereoanlegg i baksetet. Det hadde jo vært veldig kult, men pappa, som jeg arvet den av, er skikkelig bilentusiast og vil helst at den skal være original. Jeg har nok arvet litt av pappas interesse for bil, for drømmebilene – de finnes det mange av. Den som ligger øverst på ønskelista er den nyeste modellen av Nissan Skyline. Den modellen i svart er den kuleste.