– Føler ikke skyld om vi drar

Etter syv år utenlands, blant annet som student i Frankrike, har Titian-Rose Whittle (29) kommet tilbake til Trinidad. Nå må hun ta stilling til et moralsk dilemma.

– Målet mitt var alltid å komme tilbake og hjelpe til med å utvilke Karibia og den latinamerikanske regionen, sier Whittle.

Men sju år borte er lang tid, og hun innser at perspektivene hun har på ting er blitt påvirket av det franske samfunnet.

– Jeg ser at jeg har en liten kamp nå, fordi jeg prøver å si: “Vel, jeg ønsker å jobbe i Trinidad.” Du vil gi tilbake til landet ditt. Men jeg har sett en annen virkelighet og det er enkelte ting som jeg ønsker at jeg kunne se her. Så jeg dras litt imellom, sier hun.

Ikke skyldfølelse

Venninnen Desery Jordan-Whiskey (33) sier hun ønsker å bli værende i landet fordi hun vil bidra til vekst i hjemlandet.

– Dette er hjemmet mitt og vi trenger så mange kvalifiserte folk som mulig. Jeg tror jeg kunne gi et stort bidrag uansett hvilken bedrift jeg ender opp i.

Dersom det likevel skulle dukke opp et lukrativt jobbtilbud fra utlandet måtte hun ha vurdert hva som var til det beste for familien.

– Ville du føle skyld dersom du dro?

- Jeg ville trolig føle meg trist. For dette er hjemmet mitt og jeg ville være litt skuffet dersom for eksempel en bedrift her ikke var villig til å nå opp til hva en annen bedrift i utlandet var villig til å betale meg. Bedriften utenlands så kanskje verdien av å ha meg mer enn bedriften her, økonomisk sett, sier Jordan-Whiskey.

- Jeg tviler på at jeg ville føle meg skyldig. Jeg ville føle meg mer trist, sier hun, og får støtte fra Whittle.

Grønnere gress

De to studentene ved University of the West Indies i Trinidad er ikke redde for å flørte med tanken om å forlate hjemlandet selv om de sitter på kontoret til sin lærer Michele Reis. Professoren ved Institute of International Relations er bekymret over at landet mister store deler av sine utdannede.

– Det er bare denne følelsen av at du har flere muligheter utenlands. At gresset alltid er grønnere på den andre siden. Men for mange mennesker har de det antakelig verre i utlandet, mener Reis.

Hun peker blant annet på hvordan man på et nytt sted kan mangle familienettverk, ikke kjenner naboene og gjerne må ta til takke med et klima som er langt mindre tropisk enn på de karibiske øyene.

Trinidad og Tobago er den sørligste karibiske staten og det er kun et smalt havstykke som skiller det fra Venezuela. Landet er rikt på oljeressurser og regnes ofte som et av de best utviklede i Karibia. Likevel er det ennå ikke kvitt statusen som utviklingsland.

Med gratis skolesystem har mange muligheten til å ta utdanning, men ofte ender disse opp utenfor landet. Sammen med flere andre karibiske land ligger Trinidad og Tobago i verdenstoppen når det gjelder ”brain drain”, som betyr at høyt utdannede mennesker reiser ut av landet.

Beregninger fra OECD i 2001 viser at så mange som 76 prosent av personene med høyere utdanning fra Trinidad og Tobago kan ha tatt seg jobb i OECD-land. Språket i Trinidad og Tobago er engelsk, og de utdannede fra øya er ettertraktet flere steder. USA, Canada og Storbritannia og andre i-land er populære destinasjoner og det er en særlig stor lekkasje av lærere og medisinsk personell, ifølge Michele Reis.

Også innvandring

Samtidig har landet en betydelig innvandring fra mange land, blant annet de nærliggende u-landene Venezuela og Guyana. Sett i lys av utdanningsnivået er det imidlertid ingen fair trade, mener Alana Sampson, som forsker på ”brain drain” i forbindelse med sin mastergrad ved University og the West Indies.

– Jeg tror vi definitivt mister hva vi trenger. Og vi har mange ufaglærte som kommer inn i landet, som jeg antar tar jobbene som kanskje den jevne trinidader ikke vil ha, sier hun.

Professor Michele Reis peker imidlertid på at mange av innvandrerne, for eksempel fra Venezuela, sitter inne med kompetanse som de ikke får brukt i Trinidad og Tobago.

– Hvis du har mennesker som allerede er her og som har ferdigheter du trenger, hvorfor ikke dra nytte av dem i stedet for at noen av dem godtar å jobbe som sekretær når man er en utdannet advokat eller lege?

Lav lønn og frustrasjon

Alana Sampson mener myndighetene bør ta en kikk på lønnsnivået i landet, blant annet for leger som jobber i det offentlige. Bedre betaling og større mulighet for å skape seg en karriere er en motivasjonsfaktor for mange som drar. Både Reis og Sampson hevder også at utdanningssystemet, som gjør at mange ikke får muligheten til å gå på velrenommerte skoler i hjemlandet, fører til at mange drar. Noen tar dessuten utdanning på felt som de ikke får bruk for i hjemlandet.

Reis tror likevel frustrasjon over politikken og utviklingsnivået er hovedårsaken til at folk i regionen søker lykken andre steder.

– Den virkelige årsaken til at folk flytter er ikke bare bare jobbmuligheter eller høyere lønn utenlands, det er det faktum at våre land har alvorlige problemer som utviklingsland. Og folk blir frustrerte, sier Reis.

Hun etterlyser en mer målrettet politikk for å stoppe lekkasjen.

– Jeg høres kanskje litt negativ ut, men jeg er ikke negativ, jeg er realistisk. Fordi jeg elsker landet mitt daglig. Jeg er ikke nødt til å være her. Jeg kunne ha jobbet hvor som helst i verden, men valgte å bli her. Og jeg er ikke interessert i å jobbe noen andre steder.

Fin erfaring

Men ettersom vi snakker videre viser det seg at selv ikke professoren helt avviser å forlate Trinidad, i hvert fall ikke for en kortere periode. Uansett vil professoren ikke flytte før hennes 14 år gamle datter har fullført skolen.

– Kanskje jeg ville vurdere det senere, for eksempel hvis datteren min drar for å studere utenlands.

– Det ville være fint å få en annen erfaring. Men ikke nødvendigvis for å bli værende, sier Reis.

De to studentene har henholdsvis Dubai og Peru på toppen av ønskelista dersom de skulle bestemme seg for å reise. USA er ikke like attraktivt som før, forteller de.

– USA er bra for shopping, sier Desery.