Rosemaler utviklingen i Rwanda
Kaller internasjonale kritikere for folkemordnektere og negativister
Forskere som har studert utviklingen i Rwanda etter folkemordet i 1994, samlet seg ved årets folkemordkonferanse for å diskutere situasjonen. Konferansen som ble holdt i hovedstaden Kigali 5. og 6. april, ble likevel ingen arena for debatt. Alle forskerne som var invitert, var utelukkende positive til regjeringens arbeid.
Kritikk feid vekk som tåpelig
Den rwandiske regjeringen har fått massiv kritikk fra det internasjonale samfunnet, blant annet av forfatterne av boken Remaking Rwanda som beskriver regjeringen som autoritær.
Denne kritikken ble nevnt av flere talere på konferansen, men raskt feid vekk som tåpelig.
Den kanadiske forskeren Gerry Caplan var en av dem som angrep Remaking Rwanda.
– Dette er en bok med nesten 300 sider, og det er ikke et eneste ord om regjeringens suksess med gjenoppbyggingen av landet. Det handler bare om svikt, svikt, svikt.
Den amerikanske professoren Scott Straus som har redigert boken, var ikke klar over at Remaking Rwanda var et tema på konferansen, men får Caplans tale gjengitt.
– Det stemmer ikke at vi bare har negative ting å si. I introduksjonen av boken skriver vi at man ikke skal undervurdere arbeidet med å stabilisere landet. Sikkerheten er mye bedre enn den var på 90-tallet, og Rwanda har hatt en god økonomisk vekst. Men vi er svært bekymret over landets fremtid dersom myndighetene fortsetter å holde et hardt grep om befolkningen.
– Ikke mulig å diskutere med dem
Diogène Bideri ledet komiteen som plukket ut forskere til konferansen. Han forklarer hvorfor de ikke inviterte kritikerne til å delta.
– Kritikk er viktig når den er konstruktiv. Ikke negativisme, men positivisme.
Bideri hevder forfatterne av «Remaking Rwanda» er negativister som ikke kommer med konstruktiv kritikk. Han mener det derfor ikke var hensiktsmessig å invitere dem til konferansen.
– Som regel nekter negativister for at folkemordet har skjedd, og det er ikke mulig å diskutere med dem fordi de allerede har sine ideer mot folkemord. Det er ikke mulig å ha en akademisk diskusjon med dem fordi de har tatt sitt valg. Vi diskuterer ikke følelsesmessige valg, vi diskuterer ideer.