Vil bruke erfaringer til å hjelpe andre

Hun er sytten år gammel, men har opplevd mer enn syttenåringer flest. Som trettenåring ble Muna Nepali en del av Katmandus sex-industri. Historien hennes begynner med en borgerkrig, en flukt, og en løgn.

Muna var om lag ti år gammel da maoist-opprøret i Nepal tvang henne vekk fra landsbyen og familien. Ifølge international internal displacment monitoring centre (iDMC) ble om lag 200 000 nepalesere internt fordrevet som  følge av opprøret, og Muna var en av dem. I likhet med svært mange andre flyktet hun til Katmandu. Her endte hun som hushjelp hos en familie med 25 medlemmer.

– Det var vanskelig å jobbe der. Det var en stor familie, og jeg måtte gjøre alt arbeidet. Selv om jeg var bare var et barn, måtte jeg ta vare på deres barn, sier Muna.

En dag kom en mann innom familien. Han ga den utslitte ungjenta et tilbud om jobb. En jobb der hun ville tjene mye mer penger.

– Jeg var skeptisk først. Men jeg var så sliten av å jobbe hos familien. Så til slutt ble jeg med ham, sier Muna.

Lovnader og løgner

Mannen tok henne med til turistområdet Thamel, og til et av områdenes mer enn 200 massasjeinstitutter. I Katmandu er det her prostitusjonen foregår. Det finnes ingen organiserte bordeller, men for de som ønsker å kjøpe sex, er det nok av tilbud - enten ved en danse-bar, i små "cabin restaurants" eller ved massasjeinstitutter.

Madammen som eide stedet Muna ble brakt til, var full av lovnader.

- Hun sa at hvis du er klar for god jobb, kan du tjene mer penger. Jeg ville studere, og hun lovte at det skulle bli tid til det også, sier Muna.

I tillegg lot hun Muna, som nå var uten tak over hodet, bo hjemme hos henne.

Følelsesmessig utpressing

Som leder av Raksha Nepal har Menuka Thapa møtt mange jenter som har vært ofre for Nepals sexindustri.

– Eierne er flinke. De vet som regel akkurat hva jenta mangler, sier Menuka Thapa.

– Har hun ikke fine klær, får hun det. Vet de at hun ikke har fått god mat tidligere, gir de henne det. Eieren vil gi henne alt. Til slutt blir hun vant til luksuslivet, sier Thapa.

– Så får hun beskjed om at hun må betale for det. Jentene vet ikke hvordan det skjer. Det er følelsesmessig utpressing, slår Thapa fast.

Muni Nepal jobber nå som miljøarbeider hos Raksha Nepal. I tillegg hjelper hun til i det daglige arbeidet i organisasjonen - som her, hvor hun forbereder middag. Foto: Irene Thoresen Rønold.

Ingen alternativer

- Jeg visste ikke hva som skjedde der. Så en dag fikk eieren meg involvert i det arbeidet. Jeg ville ikke. Men jeg hadde ingen steder å dra, sier Muna.

Foreldrene hennes døde kort tid etter at hun flyktet. Søskene hadde hun ingen kontakt med.

-  Jeg prøvde å foreslå andre jobber for henne – jeg kunne ta vare på barna hennes, hva som helst – men hun ville ikke la meg gjøre det, sier Muna.

- Jeg tror jeg var tretten år. Og massasjeinstituttene... de vil bare ha de små jentene. De andre som jobbet det var gamle: 25 til 30 år. Kundene betaler mer for de unge, sier hun.

Hun er fortsatt opprørt når hun snakker om det hun opplevde. Men aller mest opprørt er hun når hun snakker om eieren.

– Når jeg ville slutte, truet hun meg. Hun slo meg ikke, men hun kjente til min situasjon. Hun sa at hvis jeg ikke ville gjøre jobben, skulle hun kaste meg ut. "Hvordan skal det gå?". Og jeg kjente ikke Katmandu. Jeg kjente ikke Thamel. Jeg hadde ingen steder å gå, sier Muna.

Redning på radio

Muna var imidlertid aldri i tvil om at hun kom til å komme seg ut av det. Hele tiden gikk hun og ventet på et alternativ. Og hun var sikker på at det kom til å dukke opp en løsning.

Det var en radiosending som til slutt ble redningen. Under et program ble organisasjonen Raksha Nepal nevnt, sammen med et telefonnummer. Muna ringte. Og for første gang siden hun forlot landsbyen, opplevde hun at noen ville hjelpe henne.

Fjorten år gammel forlot hun massasjeinstituttet og fikk bo i lokalene til Raksha Nepal. Men overgangen dit var ikke bare lett.

- Jeg gråt hele tiden. Jeg trodde livet mitt var over. Jeg hadde ikke lyst til å gjøre noen ting, sier Muna.

Menuka Thapa fungerer som ekstramamma for alle som bor på Raksha Nepal. - Vi er som en familie. En klem fra Menuka maam er all lykke i verden, sier Muna. Foto: Irene Thoresen Rønold

Menuka Thapa sørget for at jenta fikk noe å gjøre. Hun fikk lese, lærte å sy, og ble sendt på seminarer. I dag jobber hun som miljøarbeider for organisasjonen, og har kontakt med både sexarbeidere og madammer på flere massasjeinstiutter. Blant dem er massasjeinstituttet som hun selv jobbet ved. Og hennes egen eier.

Ikke bitter

- Jeg vet hva de har gjort, men jeg må gi dem respekt. Selv om jeg var veldig nervøs første gang jeg dro ut. Men fortiden er fortid, sier Muna.

Så blir hun stille et øyeblikk. Øynene fylles med vann.

- Av og til gråter jeg når jeg snakker om det. Hun kunne gitt meg en lys framtid. Men det gjorde hun ikke, sier Muna.

Likevel er hun ikke bare bitter. Hun er optimistisk når hun tenker på framtida. Hun ser for seg å studere sosialarbeid, og aller helst vil hun jobbe med å fortsette å hjelpe andre jenter som er, eller har vært, i samme situasjon som henne selv.

- Eieren gråt da hun så meg igjen, forteller Muna.

- Hun har andre problemer. Hun har barn hun må forsørge, og hun må forsørge seg selv.

Hun tenker seg om.

- Det er også et yrke.