Derfor gikk alt galt for E16 ved Sandvika

Motorveien strekker seg som en slange i landskapet før den går inn i tunellen ved Vøienenga. Biler på vei mot både Hønefoss og Sandvika suser forbi. For fem år siden var dette en byggeplass midt mellom lagerbygninger og fabrikklokaler, men nå ligger veien ferdig - til tross for at Statens vegvesen fikk svært mange problemer.

Prosjektet skulle koste om lag 1,1 milliarder kroner, men Vegvesenets prognoser anslår at kostnadene blir over 300 millioner dyrere.

- Noe burde vært gjort annerledes

Knut Gløersen trådte inn i stillingen som prosjektleder for denne strekningen i 2003. Allerede før veibyggingen ble igangsatt sto problemene i kø. Bærum kommune og den lokale aksjonsgruppen Skui vel var uenige med Statens vegvesen om veitraséen. Dette ga en utsettelse av prosjektet. Senere måtte det tre kostnadsøkninger til for å få prosjektet i havn til mai 2009.

Les også: Undervurderer kostnadene

- Diskusjonene i forkant av byggingen satte oss under et konstant tidspress. Dette gjorde at vi i etterpåklokskapens lys kanskje burde gjort noen ting annerledes. Vi burde blant annet vært nøyere i planleggingen av grunnforholdene. Det er klart etter at vi fikk større problemer med leire enn vi hadde forventet, sier Gløersen.

Veien har et tydelig skille på Vøyenenga. Det fullførte prosjektet manifesterer seg i bredere vei med midtdeler og høyere fartsgrense. I utgangspunktet var veien planlagt som to-felts vei, men endrede retningslinjer underveis i prosessen gjorde at det i stedet ble bygget en fire-felts vei her. En sjåfør av en BR-registrert Alfa Romeo setter opp farten og fyker forbi den røde varebilen fra Posten med en gang muligheten byr seg. Ny vei, nye muligheter.

Uheldige forholdE16 Sandvika, Bergen, Oslo, skilt, vei, Foto: Erik BørresenNYTT:Strekningen fra Wøyen til Bjørum er en utbedring av veien mellom Sandvika og Hønefoss.

Flere norske veiprosjekter har lidd den samme skjebnen som stekningen ved Sandvika, og gått over budsjett på grunn av uforutsette hindringer i naturen. Gløersen forteller at det ofte er problematisk å vite helt sikkert hva som skjuler seg i fjell, samtidig som de fikk problemer med bakken.

- Vi støtte på forurensede masser i bakken, som vi i reguleringsplanen ikke hadde tatt høyde for. Regelverket for hvordan disse massene skulle behandles ble endret underveis i prosjektet, noe som igjen førte til at fjerningen av massene ble dyrere for oss, sier han.

- Jeg kan vel si at planleggingen ble noe overfladisk. Jeg er ikke fornøyd med prosjektet, ettersom vi støtte på så mange problemer.

- God planlegging

Den rake motsetningen til dette prosjektet er strekningen fra Vinterbro til Assurtjern i Akershus. Den ble planlagt å koste 1,4 milliarder kroner. Ved utgangen av 2009, det samme året som prosjektet ble ferdigstilt og åpnet for trafikk, var imidlertid prognosen 86 millioner kroner lavere.

- Vi rettet oppmerksomheten mot usikkerhetene som kunne oppstå, for eksempel utfall av fjell. Dette, og ellers god planlegging, kan være en grunn til at vi holdt oss innenfor rammene. Hvordan man ender opp til slutt avhenger også av hvordan prisene i markedet er, sier hun.

Til tross for at Nordahl mener det er hyggelig å kunne lede et prosjekt som holder seg til budsjettet, og vel så det, synes hun det overordnet er synd å bomme på den antatte kostnaden.

- Det er like dumt å bomme uansett om man er over eller under, men det er hyggelig at vi holder oss innenfor budsjettet. Det er vi fornøyde med.