Krangler om miljøansvar
Overingeniør i Vann- og avløpsetaten, Vivi Paulsen, mener Norge henger ti år bak Sverige på miljø.
– Folk ringer fram og tilbake, Fylkesmannen henviser til Vann- og avløpsetaten, også må vi henvise tilbake igjen. Det er rett og slett kaos, sier Paulsen til Journalen.
Hun forteller at etaten opplever miljøsektoren i Norge som svært uoversiktlig og ineffektiv, og at lovgivingen er lite definert. Ofte føler hun at det er uklart hvem som egentlig har ansvar. Paulsen mener også at samarbeidet mellom de ulike instansene ikke fungerer bra nok, spesielt samarbeidet med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Vann- og avløpsetaten.
– Jeg opplever ofte at Fylkesmannen skyver ansvaret over på kommunen, og at vi ender opp med å ta for mye ansvar. Det er vanskelig å få drahjelp fra Fylkesmannen, sier hun.
Kranglete organisering
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ved Kari Skogen, er enig i at organiseringen i miljøsaker i Norge kan være kranglete, men mener ikke det dreier seg om ansvarsfraskrivelse fra deres side.
– Det hender ofte at flere parter er inne i samme sak, med ulike ansvarsområder. Det kompliserer gjerne prosessen. Det hadde ofte vært mer hensiktsmessig om det var en instans som hadde totalansvaret for en sak, sier hun.
Hun understreker at Fylkesmannen ønsker en bedre dialog med kommunen framover.
– Vi har fått en del henvendelser om dette, og vi er nå i ferd med å ferdiggjøre et brev til kommunen der vi konkretiserer våre ansvarsområder, sier hun til Journalen.
Etterlyser fourensingsmyndighet
Vivi Paulsen ved Vann- og avløpsetaten etterlyser en generell forurensningsmyndighet som har overordnet ansvar for de ulike institusjonene og etatene.
– Det burde ha vært en generell forurensningsmyndighet som hadde overordnet ansvar. Det hadde gjort det mye enklere og effektivt, sier hun.
Hun mener vi henger langt etter våre svenske naboer når det kommer til vannmiljø, og at vi har mye å lære der.
Assisterende direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, er enig i at organiseringen knyttet til vann og avløp må bli bedre.
– Vann- og avløpsområdet er styrt av mange myndigheter, og ingen har et koordineringsansvar. Vi har etterlyst en mer koordinert ordning i mange år, sier hun til Journalen.
Hun viser til at Sverige har en slik type lovgivning, Vattentjänstlagen, som regulerer kommunenes ansvar og hva forbrukerne kan forvente på vann- og avløpsområdet.
– Vi trenger en sektorlov der ansvaret for vann- og avløpstjenestene er tydelig avklart, sier hun.
– Miljøverndepartementet bør ta ansvar
Ifølge Hofshagen vil en slik løsning kunne ivaretas i den nåværende strukturen i miljøsektoren.
– Det er ikke akkurat mangel på departementer og direktorater, sier hun.
Hun mener at Miljøverndepartementet bør ta ansvar for sektorloven, og at de i dag har forsømt denne problematikken, fordi det er ”greit nok” som det er.
– Vann og avløpsområdet fungerer i det daglige. Så lenge noe fungerer greit nok, er det vanskelig å få oppmerksomhet, mener Hofshagen.
Journalen har også vært i kontakt med avdelingsdirektør i miljøgiftavdelingen i Klif (Klima og fourensingsdirektoratet), Marit Kjeldby, til denne saken. Hun mener dialogen mellom de ulike instansene fungerer bra slik de er i dag, og mener ikke at systemet er kaotisk.
– Vi mener på generelt grunnlag at det er klare avklaringer på hvilke myndigheter som har hvilket ansvar knyttet til miljøgiftarbeidet, og vi opplever ikke systemet som kaotisk, skriver Kjeldby i en e-postmelding til Journalen.
Det har ikke lyktes Journalen å få svar fra Miljøverndepartementet til denne saken, etter gjentatte henvendelser.