Organisasjoner raser mot fristbrudd
OSLO (Journalen): Kun ett av 22 helseforetak overholdt i 2011 ventetidsgarantien for rettighetspasienter ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. – Uakseptabelt, sier styreleder Anne Grethe Terjesen i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse.
Fristen for start av helsehjelp for rettighetspasienter under 23 år innenfor psykisk helsevern er maksimalt 90 dager. Denne ventetidsgarantien ble lovfestet høsten 2008, og gjelder blant annet for dem som trenger hjelp fra barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Men Journalens oversikt viser at kun ett av de 22 aktuelle helseforetakene klarte å overholde ventetidsgarantien for alle sine pasienter i 2011.
Store forskjeller
Landsoversikten viser tydelig at det er verre mot nord enn i sør:
- I Helse Sør-Øst ble 4 prosent ikke tatt til helsehjelp innen fristen.
- I Helse Vest ble 9 prosent ikke tatt til helsehjelp innen fristen.
- I Helse Midt-Norge ble over 20 prosent ikke tatt til helsehjelp innen fristen.
- I Helse Nord ble 17 prosent ikke tatt til helsehjelp innen fristen.
Styreleder Anne Grethe Terjesen i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) er klar i sin tale: Tallene er ikke holdbare.
– En garanti må opprettholdes, og det er uakseptabelt at den brytes. Det er de unge og pårørende som sitter igjen med konsekvensene. Dessuten er 90 dager i utgangspunktet lenge å vente, sier Terjesen.
– Får ikke konsekvenser
Landsleder i Mental Helse, Anne Grethe Klunderud, reagerer også på Journalens oversikt.
– Det er veldig uheldig at garantien brytes. Det ser heller ikke ut som om det finnes noen rutiner for å motvirke fristbruddene. Det kan virke som fristbrudd ikke får konsekvenser. Det ser verken ut til at man får mer midler eller blir gitt straff dersom man bryter garantien. Det er ille, for da har ikke garantien noe å si for pasientene, sier Klunderud.
Les også: Opposisjonen: – Uakseptabelt og flaut!
Mener man fordeler blindt
Terjesen i LPP er ikke ukjent med at det står dårligere til i nord enn i sør.
– Det er ikke bra med forskjeller, og det burde være en selvfølge at det skal være likt tilbud uansett hvor man bor, sier Terjesen.
Se Journalens interaktive grafikk: Slik står det til ved din nærmeste BUP-enhet!
Hun får støtte fra landsleder Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom.
– Vi har sett at man prioriterer tilskudd til helseforetakene med størst befolkning, og i utgangspunktet virker dette logisk. Men man kan ikke blindt fordele på bakgrunn av befolkningen, man må også vurdere geografiske forhold som vanskeliggjør arbeidet i distriktene, sier Lorentssen.
Les mer: Mental Helse Ungdom ønsker øremerkede midler tilbake.
Klunderud i Mental Helse mener man må få forskjellene frem i lyset.
– Det påfallende er at vi ser store regionale forskjeller innenfor hele feltet. Det må frem i lyset, vi må snakke om det, og vi må løfte de dårligste helseforetakene og jobbe systematisk for å få ned forskjellene, sier Anne Grethe Klunderud.