Tar ikke vare på erfaringene
Vegvesenet lagde verktøyet Kostnadsbanken for å få oversikt over utgiftene. Men ti år senere klarer de fremdeles ikke å samle alle tall fra ferdige veiutbygginger.
- Tidlig på 2000-tallet var det et problem at prosjekter kostet mer enn man ville. Man ønsket derfor å lage et system for å bedre kunne forutse hva fremtidige prosjekter vil koste, sier Geir Saxebøl i Vegvesenet.
Med dette som bakteppe samlet Vegdirektoratet en arbeidsgruppe. Her satt representanter fra alle regionene i Vegvesenet, og sammen med ekspertise fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) lagde de et landsdekkende system - Kostnadsbanken.
- Et godt verktøy
I Kostnadsbanken skulle prisene på alt fra bolter til tunellmeter samles. Vegvesenet stilte krav om at alle ferdige veiprosjekter med en prislapp over 5 millioner, skulle legge inn hva de egentlig kostet til slutt.
Forsker Torbjørn Aass ved NTNU mener at Kostnadsbanken er et godt verktøy og sier:
- Jo større og bedre samling av erfaringstall, jo bedre kostnadsberegninger får man. Systematisk innsamling av informasjon er viktig arbeid. Kostnadsbanken er et godt initiativ fra Vegvesenet.
Men Kostnadsbanken har ikke blitt det gode hjelpeverktøyet det skulle bli. Ti år senere er Geir Saxebøl ansvarlig for Kostnadsbanken, og han har følgende å si:
- Hvor vellykket den er, kan man vel diskutere.
Bryter eget rapporteringskrav
Kostnadsbanken har nemlig aldri fungert slik håpet var. Grunnen er at prosjektledere dropper å rapportere inn tall når den kostbare veien er ferdig og snoren er klippet.
Journalen har fått tilgang til dokumenter som viser at de bryter kravet år etter år.
Se selv:
| 2006 | ”Kun 14 prosjekter av 80 er rapportert lagt inn i Kostnadsbanken!” |
| 2007 | “Kun 25 prosjekter av 82 er rapportert lagt inn i Kostnadsbanken!” |
| 2008 | “11 prosjekter av 56 er rapportert lagt inn i Kostnadsbanken . Tallet er fortsatt lavt men tendensen er at regionen begynner å bli bedre til å legge inn.” |
| 2009 | ”24 prosjekter av 79 er rapportert lagt inn i Kostnadsbanken. Verdimessig er andelen ca overkant av 36 %” |
| 2010 | “17 prosjekter av 119 er rapportert lagt inn i Kostnadsbanken.” |
Som vi ser ble den manglende rapporteringen markert med utropstegn i 2006 og 2007. Året etter ble dette fjernet da man ante at prosjektlederne var blitt flinkere til å rapportere. Men i 2010 sank antallet igjen.
I alt er kun 91 av totalt 416 veiprosjekter rapportert inn til Kostnadsbanken mellom 2006 og 2010.
- Vi burde hatt mer
Ifølge Geir Saxebøl inneholder Kostnadsbanken i dag totalt over 200 sluttrapporter og over 550 tilbud fra anbudskonkurranser.
- Vi burde hatt mer med tanke på at det avsluttes cirka 100 prosjekter og inngås cirka 500 kontrakter i året, sier han.
Vitenskapelig og vanskelig
Geir Saxebøl tror prosjektledere og byggeledere lar være å bruke Kostnadsbanken fordi de har for mange oppgaver som krever deres oppmerksomhet.
- Når de endelig er ferdig med et veiprosjekt skal de over på et nytt prosjekt. Kostnadsbanken har høy brukerterskel og er vitenskapelig lagt opp, og ikke alltid like lett å forstå. Da er det nok noen som synes det blir for vanskelig å legge inn prosjektene, sier han.
Han legger til at mange prosjektledere jobber parallelt med flere veiprosjekter, og at administrative oppgaver kan nedprioriteres til fordel for operative.