Glemmer aldri

Jordskjelvet som rammet Haiti i 2010 er et samtaleemne haitiere ofte kommer inn på.

– Bestefaren min var arkitekt. Alle bygningene hans står fortsatt, selv etter jordskjelvet, forteller Isabelle Clerie med stolthet i stemmen. I notatblokka har hun et bilde av et av bygningene, et gammelt fotografi av en politistasjon. Hun har også alltid med seg et bilde av bestefaren, Jean Bouchereau.

Jean Bouchereau var en ingeniør i det haitiske militæret under president François “Papa Doc” Duvalier. 26. april 1963 forvant Isabelles bestefar og mange andre militære skikkelser da Duvalier skulle hevne kidnappingsforsøket på sin sønn. Det vites fremdeles ikke hvem som stod bak kidnappingsforsøket, men hele Haiti skulle føle Duvaliers vrede, og spesielt hovedstaden Port-au-Prince hvor gatene skal ha ’badet i blod’. Duvalier gikk ikke bare etter sine fiender, men også etter deres barn og venner.

– Jeg fikk aldri møte bestefar. Han kan ha blitt drept, torturert, satt i fengsel. Familien vår vil aldri få vite det, sier Isabelle Clerie.

Alene med tolv barn

Isabelle føler likevel at hun fikk blitt litt kjent med bestefaren gjennom bestemoren. Ifølge Isabelle snakket bestemoren ofte om Jean og hun hadde et alter med et stort bilde av ham over et bord med lys, det samme bildet Isabelle nå har et lite versjon av i notatboka. Hver kveld tente bestemoren et lys for sin forsvunne elskede, helt til hun døde for noen år siden.

– Det var vakkert. Hun husket virkelig alt om ektemannen sin og hun fortalte stadig morsomme historier om han. For henne var det som om han nettopp hadde gått ut døra hjemme og ville være tilbake når som helst. De hadde tolv barn sammen, og livet hennes ble fryktelig vanskelig da han forsvant. Men hun var heldig som overlevde massakren, forteller Isabelle.

Bouchereau-familien livnærte seg av å leie ut boliger, men da Jean forsvant sluttet innbetalingene å komme. Da situasjonen deres så mørkest ut, overlevde familien kun takket være hjelpen fra deres tidligere hushjelp.

– Mamma fortalte meg historier om hvordan bestemor pleide å si til barna at hun allerede hadde spist, selv om det ikke var sant. Mamma var bare ni år i 1963, men hennes eldste søster var 17. Nå har hun skrevet et vitnesbyrd om 26. april. Den skal offentliggjøres på femtiårsdagen for hendelsen, sier Isabelle.

Samler vitnesbyrd

I 1964 erklærte ”Papa Doc” seg Haitis president på livstid, et verv som senere ble overtatt av sønnen hans, Jean Claude “Baby Doc” Duvalier. Under deres regime skal 30.000-60.000 menn, kvinner og barn ha blitt drept eller bortført. Samtidig ble levestandarden i landet bare verre. En omfattende protestbølge og opprør rundt i hele Haiti tvang Jean Claude Duvalier til å forlate landet i 1986.

– Det er mange som fremdeles er redde for snakke om all grusomheten som skjedde under Duvaliers enevelde. Familien min har imidlertid aldri vært redde for å være frittalende. Spesielt mor og jeg får ofte høre at vi er veldig høyrøsta, ler Isabelle. Sammen har de startet en komité for å minnes menneskene som forvant 26. april 1963. De har opprettet en Facebook-side og arrangert at minnetaler og intervjuer skal sendes på TV og radio for å markere 50-årsdagen for tragedien.

Jean Claude Duvalier var i eksil i Frankrike frem til 2011. Nå har han vendt tilbake til Haiti og jobber som rådgiver for nåværende president Michel Martelly.

Nærmere 60 prosent av befolkningen i Haiti er under 25 år mens det er mangel både på skoler og kompetanse blant lærerne som skal undervise de unge. Duvalier er for øvrig et kjent navn for de fleste. ”Baby Doc” er en sagnomsust skikkelse, nesten som en rockestjerne. Ofrene for Duvalier-regimet har imidlertid sverget å aldri glemme historien.

– Våre minner er våre røtter, fastslår Isabelle.