Arbeidsinnvandrere jobber for minstelønn

Marisol Romero (35) har ankommet jobben i gaten El Salvador 5115 i Palermo Soho, Buenos Aires. Det er første tirsdag i april og nok en dag med pøsende regn. Hver dag bruker hun fire timer på å vaske hostellet og et næringslokale i den mer velstående delen av byen. Marisol klargjør sengene i sovesalene og enkeltrommene til nye, reiselystne gjester fra hele verden. Hun tømmer tette doer der turistene har glemt at kloakksystemet i store deler av det ellers så siviliserte Argentina ikke tåler toalettpapir.

Selv er hun fra Paraguay, og kom hit for tolv år siden på jakt etter et bedre liv.

– Før var det vanskelig å finne jobb i Paraguay og det var mer penger å tjene her i Argentina. Nå er det likt, eller kanskje verre her, sier 35-åringen.

2200 kroner i måneden

Hun bor i provinsen Androgué utenfor Buenos Aires sammen med og fire barn; de to eldste på 14 og 20 år fra tidligere ekteskap, de to yngste på tre og fire år. Hun var bare 17 år da hun fikk sin første sønn.

– Jeg måtte slutte på skolen. Jeg hadde lyst til å studere mer, men jeg kunne ikke fordi jeg måtte ta vare på sønnen min. Og på grunn av dårlig økonomi. Jeg fikk ikke noe særlig støtte hjemmefra, for moren min var alenemor med sju barn, forteller Marisol.

Hver dag vasker og rydder hun i åtte-ni timer. Først på hostellet, senere på et kontor like ved. For dette tjener hun 2000 argentinske pesos i måneden, cirka 2260 norske kroner. Cirka halve lønna går rett til husleie. Ektemannen er snekker og tjener mindre enn Marisol, om lag 1500 pesos månedlig. De to eldste sønnene forsøker å få familieøkonominen til å gå opp ved å jobbe ved siden av studiene, men det er tøffe tider i Argentina.
 

Mange om beinet

Marisol er ikke alene om å søke jobb i Argentina. Det strømmer folk fra lavere inntekstgrupper fra både Paraguay, Bolvia, Peru og Chile. De konkurrerer ofte om de samme jobbene; hushjelp, søppeltømmer og snekker.

– Det var vanskelig før også. Jobben var mer ustabil og jeg jobbet bare et par dager i uka. Men alt i alt var livet bedre før. Nå er prisnivået i butikkene og på husleie høyere, mens inntekten er den samme. Det er vanskeligere å leve nå.

Argentina er «feo», sier Marisol. Det er stygt. Mange andre bruker det samme adjektivet for å beskrive dagens situasjon.

– Prisene stiger, lønna forblir den samme, og presidenten; hun liker jeg ikke. Hun gjør ikke det vi ønsker. De bare diskuterer internt i regjeringen og lytter ikke til folket, hevder Marisol.

Likevel, vaskehjelpen fra Paraguay har ingen planer om å reise fra landet, reise hjem.

– Argentina er mitt andre hjem nå. Jeg kommer til å bli værende her.

Grensedragninger

Her hjemme skiller norsk straffelov mellom utnyttelse til prostitusjon og andre seksuelle formål, og utnyttelse i tvangsarbeid eller til tvangstjenester. Begge deler er menneskehandel. I tillegg kommer sosial dumping og dårlige arbeidsvilkår. Selv om det finnes mange kritikkverdige forhold i arbeidslivet verden over, er de ikke nødvendigvis straffbare. Derfor er det avgjørende å vite hva som er hva. Dette er en  utfordring i både Argentina og Norge.

– Det finnes ikke «litt» slaveri - enten kan du bruke menneskehandelsbestemmelsene i Straffeloven, eller så kan du det ikke. I tillegg har du gråsonene der rettspraksisen er mer uavklart og vi ikke har så mange gjeldende dommer. Det er en kjempeutfordring å bevise at det faktisk er tilstrekkelig tvang til å kunne anses som menneskehandel, forteller bistandsadvokat Gro Wildhagen.

En person kan ha blitt kraftig utnyttet og jobbet 12 timer for 500 kroner. Hvis det likevel er slik av vedkommende ikke ble tvunget til arbeidet, men møtte på jobb fordi det var hennes eneste måte å overleve på, blir saken stemplet som sosial dumping. Hva som anses som sosial dumping, er igjen forskjellig fra land til land.

– Hvor går grensen mellom menneskehandel og elendige arbeidsforhold?

– Ved tvangselementet og nedre grense for dette. Det er snakk om en konkret helhetlig vurdering av for eksempel alder, om man har hatt eget pass, har man hatt tilgang til hjelpetiltak, konktaktnettverk, hva med språket, hvordan fikk man mat, hadde man nøkkel til eget hus? Hvis ikke tvangselementet er til stede, vil politiet ofte kode saken som utnyttelse av en utlending og dermed brudd på utlendingsloven, ikke menneskehandel, svarer Wildhagen.

Med dét mister en klient i Norge krav på en rekke goder som midlertidig opphold mens etterforskningen pågår, bistandsadvokat, mulighet til å kreve erstatning, bolig, helsesjekk og ytelser fra Nav, slik en fornærmet i en menneskehandelsak får.

Se kartet større her.