Au pair-senter åpner dørene

De klassiske au pairene er ikke lenger unge eventyrlystne jenter på kulturutveksling, men ofte mer voksne kvinner fra fattige land uten mange valgmuligheter. Mange drar fra egne barn for å passe på våre, som Marge.

Hun er en av kvinnene fra Filippinene som jobber som au pair her i landet. Som for mange kan noen år som au pair i Europa være gyllen mulighet til å tjene penger, og kanskje forandre livet sitt for alltid.

Marge er i slutten av tyveårene, og mor til to barn, som nå bor sammen med foreldrene hennes, mens hun jobber i Europa.

– Jeg prøver å spare, men det er dyrt i Norge. Jeg sender penger hjem for å betale for barna, og planen min er å være borte i fem år. De savner meg, men har det bra. Jeg fokuserer på det. Jeg må dra hjem når den eldste skal begynne på ungdomsskolen.

Ikke sett barna på tre år

Hun drømmer også om å få lov til å jobbe med noe helt annet, som en av vennene, som snakker godt engelsk og norsk. Hun klarte å studere, og fikk seg etter hvert jobb på et sykehjem.

Selv om hun ikke hadde det så bra hos den første familien i Oslo, føler hun seg heldig som ikke har opplevd det hun hører andre har vært utsatt for. Familien hun er hos nå synes hun er veldig fin, selv om plassen de bor på er liten. Hun liker bedre den litt trange bygårdstilværelsen enn villalivet med en familie hun ikke kommer overens med.

– Noen au pairer er fornøyde, andre er ikke. En venn av meg må jobbe i helgene, også. Hun vil jo heller være sosial med vennene sine.

Det er over tre år siden hun så barna sine sist. Etter to år som au pair i Danmark kom hun hit. Hun var hos en annen familie i et år før hun kom dit hun er nå, en liten mellomstasjon før hun kanskje drar videre til Paris. Hun nærmer seg den øvre aldersgrensen på 30 år, men i Frankrike er det lettere å forsvinne i mengden.

– Hvis jeg har mulighet vil jeg dra til Paris. Jeg har en kusine der som også er au pair. Hun liker seg veldig godt hos familien hun bor hos, og kan hjelpe meg å finne en familie, sier Marge.

Stadig flere au pairer

Tall fra UDI viser at antallet au pairer i Norge har mer enn firedoblet seg de siste tolv årene. Fra 691 i 2000, til 3045 ved inngangen til 2013. Med disse tallene følger også stadig flere overgrep mot au pairer, og vertsfamilier som både misforstår og utnytter ordningen.

Derfor åpnet Norsk Folkehjelp og Fagforbundet i januar sitt eget Au Pair Center i Oslo, et rådgivingssenter som skal sikre rettighetene til au pairene.

– Det har lenge vært behov for å etablere et uavhengig senter. Dette skal være et lavterskeltilbud hvor både au pairer og vertsfamiliene kan komme med alt de lurer på, forklarer Magnhild Otnes, daglig leder av au pair-senteret.

Viktig å kjenne ansvaret

Senteret er helt enestående i sitt slag i Norge, og tilbyr hjelp med alt fra enkle saker om søknader til juridiske konflikter om manglende utbetaling av lønn. Her vil det holdes au pair-kafé, fagdager og informasjonsmøter, myntet på begge parter.

– Det er veldig viktig at vertsfamiliene er klar over hva det innebærer å skaffe seg en au pair, sier Otnes.

En au pair skal være som en del av familien, ha fri kost og losji, ha betalt norskkurs, tjene 5000 kroner i måneden og ikke jobbe mer enn fem timer om dagen.

Men det kan ofte være vanskelig for partene å skille mellom hva som er arbeid og hva som er pause.

Les mer om dette her: "Au pairens vonde hverdag"

– Da blir det gjerne en ubalanse i familien. Du skal bo hos dem, og samtidig gjøre en type arbeid, forklarer Otnes.

Mange jobber mer enn de skal. Det begynner gjerne i det små, hvor au pairene gjør litt ekstra her og der. Etter hvert strekker de seg stadig lengre fordi det er viktig for dem å få være der.

– Noen ender opp med å føle seg misbrukt, at de har blitt behandlet som en hushjelp. De fleste au pairer er klare over lovens intensjon, men de er ikke alltid klare over hvilke rettigheter de har hvis de for eksempel skulle bli syke, sier Otnes.

Også familiene kan føle seg utnyttet

Dersom en au pair blir bedt om å jobbe mer enn 30 timer i uken regnes det som misbruk av ordningen, og kan i verste fall kalles slaveri.

Ifølge Otnes er det største problemet at mange tar litt for lett på lovgivningen.

– Det er ikke så mange konsekvenser hvis man misbruker ordningen. I dag er det slik at hvis en au pair jobber for mye, kan konsekvensene være at hun mister oppholdstillatelsen sin fordi hun har brutt avtalen. Det er også et forslag om å gi vertsfamiliene karantene hvis de bryter lovgivningen, men uansett vil konsekvensene være langt større for au pairen, forklarer Otnes.

De er kanskje lette ofre, men au pairene er langt fra rettsløse. Og det er nettopp deres rettigheter Au Pair Center skal jobbe for å styrke.

– Innenfor kontrakten har au pairen rettigheter som det er viktig å påse at blir fulgt. Vi kan for eksempel sende inn krav til familien for å få dem til å betale lønn som har uteblitt. Men vi har også familier som har ringt oss og sagt at de føler seg utnyttet, sier Otnes.

Opptil 90 prosent av alle au pairene som kommer til Norge er filippinske, og de aller fleste har gjerne et ansvar for å forsørge noen i hjemlandet. De har mye å tape, og er derfor redde for å ta opp problemer med vertsfamilien.

– Det er viktig å informere familiene om at det er en ubalanse der. Au pairer fra Europa er sånn sett mindre sårbare, fordi de kan bruke arbeidstillatelsen til å finne seg en annen jobb hvis de kommer i konflikt med familien, forklarer Otnes.

Delte signaler

Au pair-ordningen stammer fra etterkrigstiden. Mye har skjedd i verden siden den gang, og Norge har gått fra å være en eksportør av au pairer til å bli en stor importør. UDI kaller det kulturutveksling, men de må samtidig betale skatt til Skatteetaten. Det gir delte signaler, mener Otnes.

– Jeg tror det er på tide å se på ordningen med nye øyne. Det er forskjell på en norsk jente som drar til Frankrike, og en filippinsk jente som drar til Norge. Her er det mye ære innblandet, og gjerne en hel familie som trenger penger, sier hun, og avslutter:

– Dette er ikke arbeidsinnvandring, det er kulturutveksling.