Ble igjen i «slummen»

PERU: - Pappa sendte penger i mange år, men så ble han syk. Da ba jeg han om å slutte å sende penger, forteller Patricia.

Det var viktigere for henne at han kunne ta vare på seg selv og sin egen helse. Faren har ikke besøkt hjembyen sin, Lima, siden han satte seg på flyet denne dagen for mange år siden. Igjen i huset hvor familien vokste opp, i utkanten av millionbyen, bor Patricia nå sammen med sin mor.

Peru.jpgMargaret Figueroa trives godt bak rattet. FOTO: Christine AmdamStøvet fyker opp fra gatene da Margaret Figueroa kommer kjørende mot det grå murhuset i sin slitne hvite pickup. Bilen var noe av det lille mannen etterlot til familien. Man kan høre henne på lang avstand. Hun legger seg på hornet i hver eneste sving. Det er kjørestilen hennes. I Lima er trafikken et fullstendig kaos.

- Jeg tuter for å advare andre bilister og gående om at jeg kommer, sier hun.

I dag er denne bilen levebrødet for moren til Patricia. For noen år siden startet Margaret sin egen lille bedrift. Hun kjører skolebarn til og fra skolen. Det er så vidt bilen vil starte, og i baksetet kan man skimte noen rester av noen gamle setebelter. De er fullstendig slitt vekk.

- Dette er et farlig område, selv om det bare tar 15 minutter å gå, må barna følges helt til skoleporten, forteller Margaret. Se bildespill fra Lucyana under.

Farlig område

- Dette er et farlig område, selv om det bare tar 15 minutter å gå, må barna følges helt til skoleporten, forteller Margaret.

Det er ikke trygt for barn å ferdes alene i nabolaget. Moren til Patricia gjør en viktig jobb, og foreldrene til skolebarna er glad for at hun tar godt vare på barna deres. Men det er ikke bare lett å være to damer som bor alene i dette området.

Figueroa.jpgPatricia og Margaret Figueroa har utviklet et nært forhold til hverandre, spesielt etter at det bare er de to igjen i familiehuset. FOTO: Christine Amdam- Folk i nabolaget prater om oss, sier Patricia. Alle vet at mamma og jeg er alene, og vi får ofte ubehagelige blikk og stygge tilrop, fortsetter hun.

En gang i tiden var de en lykkelig familie på fem. Patricias eldre bror bor også i Lima, men han er nå gift og bor sammen med kone og barn en halvtimes kjøretur fra barndomshjemmet.

USA

Hennes yngre søster har i likhet med faren flyttet til USA og stiftet familie der. Selv om Peru har en voksende økonomi, er det fortsatt mange som migrerer for å få seg en bedre jobb og større muligheter.

Ifølge den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) er det fortsatt ca 100.000 Peruanere som hvert år migrerer. Av disse reiser 31,5 prosent til USA, slik som Patricias søster. Det setter Patricia veldig stor pris på.

- Nå vet jeg at pappa er i trygge hender, sier Patricia. Søsteren min besøker han ofte, og tar vare på han. Jeg er også veldig glad for at hun har fått en god jobb og en fin familie, sier hun.

– Vanskelig tid

Men det var ikke i 2002 faren forlot familien for første gang. Foreldrene til Patricia skilte seg for snart 20 år siden. Noe som ikke var vanlig i Sør-Amerika på den tiden. Familie og ære er viktig i dette landets tradisjon og kultur.

Patricia husker mange detaljer fra da faren dro, selv om hun bare var fem år. Faren tok med seg Patricia og søsknene og bodde hos noen venner i to uker.

En dag kom moren og fortalte at de måtte ta med seg alle tingene sine og bli med henne. Hun hadde fått låne en bil av en god venn. Moren og de tre barna bodde skjult i huset til morens venn i to måneder, før de flyttet tilbake til barndomshjemmet. Ikke før Patricia var myndig fikk hun god kontakt med faren igjen. 

- Det var en vanskelig tid, men jeg var villig til å tilgi han for at han forlot oss, sier Patricia.

Lucyana heter den lille bydelen hvor de bor. Huset gir mange minner og historier for Patricia og moren. Med norske øyne føles Lucyana som slummen, men oppover fjellsidene som omringer byen bor folk under enda fattigere kår. Dette er mennesker som har migrert inn til storbyen.

Ifølge IOM  har 3,5 millioner peruanere, mer enn 10 prosent av befolkningen migrert til utlandet.

Men den største migrasjons-strømmen i Peru er innad i landet. Folk kommer fra landsbygdene og høyfjellet for å bosette seg i urbane strøk.

Vis større kart

Stolt

Fra sentrum av Lima tar det halvannen time med kollektiv transport for å komme til Lucyana. Fra den siste busstasjonen må du gå 10 minutter på støvete og forsøplete veier, før du kommer frem til huset der Patricia og moren bor. En guttegjeng som sitter og henger på en fotballbane plystrer etter Patricia.

- Bare lat som om du ikke hører dem, sukker Patricia. Jeg liker det ikke, men har samtidig vent meg til at sånn er det bare her.

Guttene henger ved sine motor-cars. I Thailand kalles det tuc-tuc; små trehjulede motorsykler som er omgitt av et slags telt i sterke farger. Med mulighet til å frakte både mennesker og varer, er dette levebrødet for mange i Patricias nabolag.

Moren til Patricia er stolt av barna sine. De har alltid jobbet hardt og stilt opp for familien. Da Patricia vokste opp hadde de 40 griser. Da Patricia kom hjem fra skolen tok hun på seg gummistøvlene sine og gikk ut til grisene. Hennes oppgave var å sørge for at de fikk mat.

- Vi beholdt grisene lenge etter at pappa dro. Men da det ikke var lønnsomt for oss lenger, måtte vi kvitte oss med dem, forteller Patricia.

Business å bli igjen

Alle de tre barna har studert ved universitetet. Det har vært enormt viktig for Margaret at barna skulle få en ordentlig utdannelse. Patricia har lært seg godt engelsk og har en mastergrad i business management. Hun har startet sin egen bedrift, og har laget et lite kontor i andre etasje av huset de bor i. Dette betyr at de er en av de få husstandene i nabolaget som har internett-tilgang.

- Det er dyrt, men jeg er avhengig av å ha det for å kunne jobbe hjemmefra, og det er mye billigere enn å leie et kontor et sted, sier Patricia.

Moren har planer om å bygge på enda en etasje på huset for å leie ut.

- Etter at mamma ble alene har hun jobbet beinhardt, og hun har blitt en skikkelig businessdame, smiler Patricia.