Mange brasilianere elsker å fortelle om hvordan de afrikanske slavene i Brasil fant opp nasjonalretten feijoada. Men er historien egentlig sann? Brasils nasjonalrett feijoada - en nasjonal myte servert på fat

Spør du en brasilianier om hva yndlingsretten hans eller hennes er, vil du ofte få svaret feijoada.

Feijoada regnes som nasjonalretten i Brasil, og er en slags stuing bestående av svarte bønner, svinekjøtt, spekepølse, løk og hvitløk, og som serveres sammen med ris, ristet maniok og appelsin eller lime.

Sammen med feijoada får man også ofte servert den kjente opphavshistorien til matretten. Retten skal ha oppstått blant de afrikanske slavene, som fikk dårlig mat på plantasjene der de bodde og arbeidet. Men når det var fest og høytid ble de tilgodesett med litt svinekjøtt av eierne. Griseører, snuter, haler og andre udelikate deler av dyret var det plantasjeeierne kunne avse til slavene. For at det skulle bli spiselig, kokte slavene kjøttrestene sammen med svarte bønner, hovedbestanddelen i kostholdet deres, til kjøttet ble mørt og det ikke lenger var mulig å skjelne hvilke deler av dyret som lå i gryta. Resultatet ble slett ikke verst, og spredte seg til alle samfunnsklasser, om enn med noe bedre kjøtt.

Brasilianere flest foretrekker samba sammen med nasjonalretten feijoada.

Historien om feijoadaen er på en måte også historien om hvordan nasjonen Brasil har vokst fram som en multikulturell etnisk miks. Brasilianerne nedstammer fra afrikanske slaver, et hundretalls ulike urfolksgrupper og ulike europeiske nasjonaliteter, og brasilianere flest er stolte av landets multikulturelle historie og kulturuttrykkene den har ført med seg. Forkjærligheten for samba, capoeira og feijoada vitner om dette.

Historien om hvordan slavenes rett feijoada ble til alle brasilianeres nasjonalrett, illustrerer på mange måter oppfatningen mange brasilianere har av at de etniske skillene er visket ut i Brasil. Som næringslivslederen Paulo Skaf uttalte til Bloomberg for noen år siden: «Brasil er et land som omfavner alle sammen, alle etnisiteter. Det som teller i Brasil er hvem du er som person.»

Men historien om feijoadaens opprinnelse er en myte. Nasjonalretten kommer fra Portugal, i likhet med koloniherrene som la landet under seg og importerte afrikanske slaver fra 1500-tallet av, og som skapte samfunnsstrukturer som fortsatt preger det brasilianske samfunnet.

Selv om det nærmest har blitt tabu å snakke om rasisme i Brasil, er landets befolkning fremdeles delt langs etniske skillelinjer, 125 år etter at slaveriet ble forbudt.

I dag identifiserer omtrent halvparten av alle brasilianere seg selv som fargede. Blant brasilianere som lever under fattigdomsgrensa, utgjør de mer enn 70 prosent. Fargede brasilianere tjener i snitt mindre enn halvparten av det hvite gjør. De har dessuten dobbelt så stor sjanse for å bli drept som hvite, og forventet levealder er seks år kortere for fargede enn for hvite brasilianere. Fargede brasilianere er nesten ikke representert i lederstillinger i politikk og næringsliv, og bare 6,6 prosent av den fargede befolkningen har høyskole- eller universitetsutdanning. Tilsvarende tall for den hvite befolkningen er nesten tre ganger så høyt.

Det kan nok tenkes at myten om feijoadaens opprinnelse er med på å holde liv i myten om Brasil som et samfunn fritt for rasisme, eller som den offisielle betegnelsen lyder: democracia racial. Uansett er retten verdt å prøve.

Slik lager du feijoada:

Ingredienser:

- 500 gram tørkede svarte bønner

- 5 spiseskjeer olivenolje

- 500 gram svinekjøtt, skjært i biter

- 2 store løk, kuttet

- 1 hvitløk, kuttet

- 500 gram carne seca (tørket kjøtt), skjært i biter

- 200 gram chorizopølse

- 3-4 laurbærblad

- Vann

- en boks hermetiske tomater

- salt

Framgangsmåte:

1. hell kokende vann over bønnene og la det stå mens du forbereder resten av stuingen.

2. Varm olivenoljen i en stor gryte over middels til høy varme, og brun svinekjøttet. Ta vekk kjøttet og brun løken i gryta. Strø litt salt over løken og tilsett hvitløken. Rør godt, og la det surre i to minutter.

3. Tilsett svinekjøttet og det andre kjøttet, og hell over vann slik at det dekker alt. Tilsett laurbærblad, legg på lokket og la det småkoke i en time. Hell vannet av bønnene og tilsett dem i gryta. La stuingen småkoke til bønnene er myke, i omtrent en og en halv time.

4. Tilsett tomatene, rør godt og smak til med salt. Kok alt uten lokk, til kjøttet løsner fra knokene, i omtrent to til tre timer.

Server med ris, ristet maniok og appelsin eller lime. Og samba.