Den vidunderlige byen
19 år gammel dro Gabriela Borges Cardoso 3000 kilometer vekk fra alle hun kjente. Destinasjon: Rio de Janeiro.
BRASIL: - Det første halve året var tungt. Jeg savnet familien og vennene mine veldig, sier Cardoso.
Den 23 år gamle jenta sitter på en benk midt inne i skogen i den sørlige sonen i Rio de Janeiro. Rundt henne er det fullt av andre studenter – noen med bøker – andre med venner og kjærester.
Kun rikmannsbarn og studenter med ekstremt gode resultater på eksamen får muligheten til å gå her.
For fire og et halvt år siden fikk Gabriela Borges Cardoso denne muligheten.
Men den hadde en pris: Hun måtte forlate alle hun kjente i den nordlige staten Maranhão og ta sjansen på et liv i storbyen Rio de Janeiro.
- Etter hvert begynte jeg å få venner her nede også. Men jeg snakker fremdeles med moren min hver eneste dag, sier Cardoso.
Såpeserier
Som i den vestlige verden, ser mange unge brasilianere på Rio de Janeiro som et eksotisk sted å bo. Ifølge Cardoso ville de fleste av hennes venner kastet seg på muligheten til å flytte til Cidade Maravilhosa (den vidunderllige byen) dersom den dukket opp.
Hun er snart ferdig med sin seks år lange utdanning, og sier det var vitalt for hennes utvikling å komme seg vekk fra Maranhão.
Enorm urbanisering
Gabriela mener selv hun var heldig som fikk muligheten til å flytte til Rio de Janeiro og bo der som student. Det er ikke så mange som får den sjansen.
Urbanisering førte i løpet av 1900-tallet at flere og flere flyttet til de største byene, spesielt i sør.
Med lite plass og boliger endte mange fattige fra landsbygda opp i favelaene, slumområdene som ofte er svært synlig oppover de fryktinngytende fjellene rundt Rio de Janeiro og i São Paulo, Latin-Amerikas mest folkerike by.
«I 1950 bodde en tredjedel av alle brasilianere i byer. Mot slutten av samme århundre lå dette tallet på 80 prosent», heter det i en rapport fra FN-universitetet i Tokyo.
Ifølge CEPAL (2007) bor fremdeles over 80 prosent av alle brasilianere i byer. Undersøkelsen viser at tilflyttingen til de store byene i Brasil øker hvert år, både mellom byer og fra landsbygda til byene.
– Mulighetene her er så mye større, både når det gjelder arbeid, nettverk, menneskene som er her og vennene jeg har fått. Der hjemme er det mye mer begrenset av hva man får av nettverk og kontakter i næringslivet, sier Cardoso.
Vil hjem
Etter fire og et halvt år i Rio de Janeiro, har Cardoso fått sikkerhetsnettet og en vennegjeng hun er veldig glad i. Samtidig ønsker hun seg tilbake til Maranhão og São Luis, byen hun bodde i utkanten av i oppveksten.
– Etter det første året her i Rio trodde jeg at jeg ville bli her for alltid. Etter hvert fant jeg ut at jeg virkelig savner Maranhão og har lyst til å flytte tilbake dit.
– Vil det du har lært i Rio de Janeiro være nyttig for de der hjemme?
– Det gir meg muligheten til å ta med meg det jeg har lært om psykologi her hjem til São Luis. Der hjemme har man ikke noe kunnskap om for eksempel kognitiv behandling, og jeg har lyst til å åpne en klinikk med dette der hjemme, for å hjelpe de trengende. Og jeg har lyst til å undervise i det jeg har lært her i Rio, sier Gabriela.
– Vil du anbefale andre unge å flytte til de større byene i sør?
– Hvis de får samme sjanse som meg - ja. Ikke alle får sjansen til å studere i en stor by og på et godt universitet, så får du sjansen, ta den! Men ikke dra hit uten en plan, advarer Cardoso.