Drømmer i forandring
Møtet med vestlig kultur har påvirket nepalesernes drømmejobber, men drømmene blir stoppet av fattigdom og ressursmangel.
Den 25. august 2012 spurte World Bank Nepal på sin Facebook-side hva som var nepalesernes drømmejobb. Flere hundre svarte.
De fleste ønsket en jobb innen finans. Nepal, et land som akkuratt har kommet ut av ett tiår med borgerkrig, prøver vaklende å komme seg på beina igjen.
At mange Nepalesere ønsker å jobbe innenfor finans er ikke unaturlig, da de 10 mest betalte jobbene i Nepal er innenfor finans.
Stigende arebeidsledighet
Men for mange er drømmen bare en drøm. Nepal sliter med stor arbeidsledighet. Ifølge Verdensbanken har arbeidsledighetene i Nepal vokst fra 2,5 prosent i 1999, til 10, 8 prosent i 2011.
Nepal er i en negativ utvilikling, og arbeidsledigheten stiger. Mye av dette skyldes dårlig styresett. Nepal har de siste årene opplevd flere politiske kriser, og er for øyeblikket i en politisk unntakstilstand uten regjering. For mange nepalesere er den eneste muligheten å jobbe utenlands.
Ifølge Nepalsk-Norsk Forening jobber 34 prosent av nepaleserne utenlands, og det gir landet inntekster på 2 billioner dollars hver år.
Farlige Mount Everest
Ngima Tshering Sherpa (28) har i sitt unge liv jobbet i utlandet flere ganger. «Det er en fortvilende situasjon. Nepal klarer nå å utdanne mange unge folk, men det finnes ikke jobber til dem. Mange drømmer om å etablere seg i Europa eller USA etter endt utdannelse. Landet mister viktig og god arbeidskraft», sier han.
De beste av dem har fått tilbudt statsborgerskap i USA. De sender jevnlig bilder til slektinger av Manhattens skyline og palmestrender i Florida. Det har påvirket mange unge nepaleseres drømmer. Men for Ngima skulle tok drømmen plutselig en annen vending.
«Da jeg var 10 år døde faren min, mitt forbilde, på Mount Everest. Han ble tatt av en kastevind like ved toppen og er aldri blitt funnet», sier Ngima og ser ned i bakken.
Bekymret for kulturen
Som eneste sønn ble han plutselig den som skulle forsørge familien. Faren etterlot seg et stort gjestehus i Khunde, og det ble Ngima og familiens jobb å drive gjestehuset. Da Ngima var 20 år reiste han til Dubai for å jobbe på et oljeraffineri.
«Jeg jobbet der i tre måneder, det var farlig arbeid, dårlig betalt og vi ble behandlet dårlig av sjefene», sier han. Ngima reiste aldri tilbake. Etter det jobbet han på kjøttfabrikk i Japan. Det var bedre betalt, men Ngima fant seg ikke til rette i landet, og reiste hjem etter bare to måneder.
Hjemme i Khunde forelsket han seg i en av landsbyjentene, giftet seg og fikk to barn. Nå driver han familiens gjestehus.
«Nå har jeg bodd i Khunde i sju år, og funnet meg til rette her. Ved å reise i verden har jeg sett hvor bra det er her hjemme», sier han.
Ngima er til forskjell fra mange andre Nepalesere opptatt av kulturen, og mener fraflytting setter kulturen i fare. Ved å bli i hjembyen håper han at det kan hjelpe å styrke kulturen i landet og holde liv i landsbyen.
«I dag er min drømmejobb å starte et reisebyrå i Himalaya, slik at vi kan vise turister kulturen og den flotte naturen i Nepal. Man kan tjene gode penger på et reiseselskap, og jeg kan drive det i tillegg til gjestehuset», sier Ngima.
Drømmen om film
For Assok Kujan (31) har livet stort sett vært uten muligheter. Han kommer fra landsbyen Nele i dalstrøkene nedenfor Himalaya. Som så mange andre i landsbyen sin har han dratt nordover til fjellene for å tjene penger på de mange turistene som kommer til Himalaya for å gå til Everest Base Camp. Der jobber han som bærer og guide for turistene. Det har han gjort i 16 år.
«Da jeg var ung drømte jeg om å reise til Kathmandu og lage film. Vi hadde ikke tv da jeg vokste opp, men noen ganger i året viste de film i samfunnshuset i landsbyen, og jeg drømte alltid om å få lage film», sier han.
Assok er ikke alene om å drømme om en karriere i showbuiness. En forskningsartikkel publisert i Journal of Career Development i 2006 intervjuet 130 unge, fattige i flere forskjellige land om hva de så på på tv og deres drømmejobb.
Flere og flere folk har nå parabol og indiske tv-kanaler er ekstremt populære. Men å jobbe i showbuisness i Nepal er nesten umulig. Landet har bare en tv-stasjon og få filmer blir produsert i landet. De fleste som jobber med film i Nepal, flytter til Mumbai.
Har håp for fremtiden
Assoks ungdomsdrøm forsvant raskt da han ble eldre. Familien hans hadde ikke penger til å sende han eller brødrene til å få utdannelse. Som 15-åring dro han derfor til Lukla i Himalaya for å jobbe på fetterens gjestehus, det førte han etterhvert til jobben som guide og bærer i fjellene.
«I starten tjente jeg gode penger og dro tilbake til landsbyen min og bygde et større hus til familien min. Så giftet jeg meg men en jente i Nele, og nå har vi to barn som jeg må brødfø», sier han.
Assok har for lengst lagt fra seg drømmen om å lage film.
«Nå er drømmen min å kunne bygge et gjestehus og flytte familien opp i fjellene, da kan jeg leve godt», sier han.
For øyeblikket tjener han akkurat nok til å brødfø konen og barna. Men ifølge Assok ser fremtiden bedre ut.
«Nå har jeg jobbet som guide i 16 år og begynner å bli erfaren. Erfarne guider er ettertraktet blant selskapeper og turister. Det kommer også mer turister til Nepal nå enn for fem år siden, så jeg tror jeg kommer til å tjene mer penger i fremtiden enn det jeg gjør nå, sier Assok.