– Her tjener jeg dobbelt så mye
Carlos (25) har lært seg å lage skikkelig god pizza i Costa Rica. Nå vil han hjem til Nicaragua for å kaste deigen der.
Det er flere grunner til at folk flokker seg fra nabolandene til ”Mellom-Amerikas Sveits”.
Costa Rica har utviklet seg under demokratisk styresett siden slutten av 1880-tallet. Selv om de, ifølge CIA, figurerer på 103. plass i verden når det gjelder gjennomsnittsinntekt er naboene verre stilt. Nicaragua befinner seg for ekstempel på 173. plass.
Dobbelt så høy lønn
- Lønnsforskjellen er enorm, sier Carlos Morales. Han er en av de rundt 300 000 nicaraguanerne som har bosatt seg i Costa Rica. Mulighetene her var større, og de siste syv årene har han jobbet på pizzarestaurant i hovedstaden San José.
- Jeg elsker å forme om deigen, og å kaste den i været. Jeg føler meg som en unge når jeg gjør det, sier han, mens han viser hva han har lært. Da han kom hit som 18-åring hadde han aldri hatt en jobb før. Nå vil han ta med seg de nye kunnskapene til hjemlandet.
- Jeg vil bli her i to år til og så vil jeg dra tilbake til Nicaragua for å starte min egen restaurant
- Ville at jeg skulle bli
Carlos føyer seg inn i gruppen som utgjør den største delen av immigranter fra Nicaragua. 70 prosent er i tjuårene og i landet for å jobbe. Men Carlos er relativt høyt utdannet og har fått seg jobb i restaurantbransjen. Det store flertallet jobber i landbruk, fabrikker eller med bygningsarbeid (den undersøkelsen).
Carlos’ familie skulle helst sett at han ble hjemme fremfor å dra.
- De spør: hvorfor sluttet du på universitetet? Men mamma har etter hvert innsett at jeg er voksen og kan ta mine egne valg, forteller han.
Holder fattigdommen nede
Selv om han kommer fra Chontales-provinsen i midten av landet er det ikke ofte han tar turen hjem. 25-åringen sier har trives bedre i Costa Rica og at han heller bidrar til familien på andre måter.
- Jeg sender penger hjem til familien. Til bursdager, jul og spesielle anledninger. Og hvis noen i familien trenger noe, et nytt apparat for eksempel, så kjøper jeg det. Kanskje hver eller annenhver måned.
Det er han ikke alene om, og det er Nicaragua stadig mer avhengig av.
Ifølge en studie gjort av Academy of Central America (ACA) ville fattigdomsraten der økt med hele 17 prosent om emigrantene sluttet å sende penger hjem.
Statistisk sett sender rundt halvparten av dem i underkant av 800 norske kroner hjem hver måned.
Dette er nok til å forsørge et annet menneske eller gi et barn utdanning i landet. Totalt sender emigrantene 976 millioner kroner hjem årlig.
Carlos mener at det både er positive og negative sider med migrasjonen mellom de to landene.
- For hver familie kan der være bra fordi de får inn per penger enn om alle hadde jobbet i Nicaragua. Men for landet er det ikke bra. Det skaper fattigdom og arbeidsløshet. Lønningene holdes nede. Det er veldig dyrt å leve i forhold til hva du tjener i Nicaragua. Vi har store plantasjer og ingen som jobber der.
Selv håper han å kunne starte et nytt liv i hjemlandet.
- Det er lettere å starte restaurant i Nicaragua enn her. Du trenger ikke like mange godkjenninger og sånn. I tillegg er det ikke så stor konkurranse når det gjelder italienske steder, sier han og kaster deigen i været.